– Penselen er min stemme

– Når man undertrykker følelser, kommer det til syne på ulike måter. Jeg har, fra jeg var barn, heldigvis hatt en sterk visuell stemme som har kommet til syne gjennom maling og tegning. Denne stemmen var en stund mitt hemmelige språk, sier Ann-Karin Gulaker (41).

Ett år gammel ble Ann-Karin funnet forlatt på gata i Colombia. Som treåring ble hun adoptert til Norge. 

– Påtrengende minner, mareritt og flashbacks har i voksen alder gitt meg en viss forståelse av hva om jeg ble utsatt for før jeg kom til Norge, sier hun.

Hjelp til å sortere

Ann-Karin, hennes mann og deres tre barn, fikk tilbud om et opphold ved Modum bad, der de ble introdusert for bildeterapi som metode for å uttrykke og sortere følelser. Dette oppholdet gjorde det tydelig for Ann-Karin at «det psykiske immunforsvaret» trengte trening for å bli sterkere. 

– Mine traumatiske opplevelser er en del av meg, uten at de definerer min identitet. Traumene er påført meg av andre mennesker. Det er viktig å kunne uttrykke seg på flere måter enn med ord. Fargene, formene og de malte uttrykkene er mine ord og historier, sier Ann-Karin Gulaker. 

Veien mot diagnosen

Som barn ble Ann-Karin god til å fortrenge følelser, og kampen mot de vonde følelsene fortsatte som voksen. Hun ble sykemeldt og stort sett sengeliggende med store fysiske smerter. Skremmende mareritt om natten, og flashbacks og vonde minner på dagtid, skulle prege hverdagen. Etter to år fikk hun diagnosen kompleks PTSD, posttraumatisk stresslidelse. 

– Det var godt å få navn på symptomene og lese om diagnosen. Å vite at andre hadde det slik som meg, gjorde at jeg kjente meg sett og forstått, forteller hun. 

Men til tider kjente hun ikke seg som en person, men som en vandrende diagnose.

– Jeg jekket på en måte opp en hermetikkboks, så kom alt innholdet ut på én gang. Når sterke følelser kommer frem, kan man bli overveldet og miste fokus. 

Kreative uttrykk

Bildeterapi benyttes i behandling av de fleste psykiske lidelser, fortelle Astri Ziesler, førstelektor ved Institutt for estetiske fag, Oslo Met – storbyuniversitetet.

– Når vi tegner eller maler, aktiviseres andre deler av hjernen. Alvorlige traumatiske opplevelser som er vanskelig tilgjengelige på et verbalt plan, kan nås lettere via kreative uttrykk, sier Ziesler.

Ziesler forklarer at en grunnleggende tanke i bilde­terapi er at mennesker har en mulighet i seg til å gi
tanker og følelser et visuelt uttrykk, uavhengig av kunstneriske ferdigheter. 

– Forvirrende følelser får et ytre uttrykk på papiret. Bilder kan uttrykke mye på en gang, mens vi må bruke mange ord for å beskrive det samme. 

Målet med bildeterapien kan være å finne ord og oppnå innsikt i hva som kan fremme egen helse. 

– Et ark kan ta imot alle slags følelser, sorg, glede, sinne, fortvilelse. Når bildene skapes spontant, unnslipper de mye av den sensuren og kontrollen vi ofte har over ord, sier Ziesler.

Alt er lov

Kreativiteten har vært en del av Ann-Karin siden hun var barn. Barnerommets vegger og tak ble dekorert med pensel og maling. Behandlingen ved Modum bad gjorde henne mer mottakelig for å finne ut hvem hun var, bak diagnosen, forteller hun.

– Der forsto jeg at jeg ikke bare var en diagnose. Jeg var et menneske med ressurser både faglig og kreativt, sier Ann-Karin.

De siste årene har Ann-Karin holdt kurs i ulike maleteknikker, og hun er underveis i bildeterapistudiet ved Oslo Met.

– Hvordan man ønsker å uttrykke de vanskelige følelsene når de tar overhånd, varierer. For noen handler det om å være i naturen eller lage musikk. Jeg bruker penselen som stemme.  I skapelsesprosessen er alt lov. Noen ganger når jeg maler, føler jeg meg fri. Jeg må skape nye minner med kroppen min, og med psyken. •