– For få klager

Rapporten vil gjøre pasientombudsordningen mer kjent, men også bidra til bedre kvalitet i helsetjenestens tilbud.

– En av grunnene til at vi får så få klager er at altfor få kjenner til ordningen, sier pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen. 

Hos pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus jobber 20 personer for å hjelpe personer som er misfornøyd med helsetjenester. Rundt i landet er det 15 kontorer av ulik størrelse som jobber med det samme. Men psykisk helsetjenester er det få som klager på. 

– Du kan få hjelp hvis du opplever å ikke få en tjeneste du trenger, eller hvis du ikke får lov å være med å diskutere og ha medbestemmelse, eller hvis du ikke er enig i tjenestene du faktisk får. Eller hvis du får avslag på søknader. Alt dette er saker som ombudet jobber med. 

– Er det bare manglende kjennskap som er problemet?

– Det kan være vanskelig å klage når det er tjenester du er avhengig av, som er nær deg selv. Klagefrykten skyldes nok også at det er belagt med skam, at man ønsker man kunne klare seg selv. 

– Når dere først hjelper noen, fører klagen ofte fram?

– Ja, nesten for ofte. Da blir jeg bekymret og tenker at det kanskje er andre saker som også ville ført fram. 

De fleste klagene på kommunalt psykisk helsevern går på avslag fra DPS (distriktspsykiatrisk senter). Få klager på tilbudene, som hjelp av psykolog, psykiatrisk sykepleier og støttekontakt.  

Kristensen mener at det største problemet rapporten viser er ulikhet i tilbudet.

– Det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem at det er så variert tilbud i norske kommuner. 

Bolig avgjørende

Rapporten trekker også fram dårlige botilbud. 

–  Botilbud er en utfordring i mange kommuner, både i rusbehandling og psykisk helse. Bolig er helt avgjørende for en god livssituasjon, både ordinære boliger og til­rettelagte, sier Anne-Lise Kristensen.

– Det er også behov for bedre samhandling mellom sykehusene, DPS og kommunene. For eksempel hvis en pasient har en fastlege som mener at det ikke er flere tilbud i kommunen, og henviser til DPS. Pasienten får avslag. Da sier begge: Dette er ikke mitt bord. Pasienten står i midten uten forsvarlig helsehjelp. 

Normalarbeidsdagen

– Er det lite fleksibilitet i det kommunale systemet?

– Vi har innrettet helsetjenesten etter normalarbeidsdagen. En person med sosial angst har det ikke bedre
verken på julekvelden, lørdagskvelden eller i sommer­ferien. Det er viktig å ta utgangspunkt i pasientens
situasjon og finne fleksible løsninger.

– Hvis man ønsker hjelp av dere, men kanskje kvier seg, hva skal man gjøre?

– Vi er avhengige av å få en kontakt. Du kan henvende deg til oss anonymt.  Så kan vi diskutere hva vi kan hjelpe deg med og gi råd og veiledning. I noen tilfeller kan vi reise ut og besøke på institusjon. 

Kristensen understreker at dette gjelder psykisk helsearbeid i kommunene.

– Psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten er noe annet, det er det området vi får flest henvendelser om nest etter kirurgi, sier Kristensen. •