Artikkelen er mer enn fem år gammel. Innholdet kan være utdatert.
Pakkeforløp, gavepakke eller avsporing?
Pakkeforløp for behandling i psykiatrien kan høres ut som en gavepakke, men er det virkelig rette måten å gjøre det på?
Pakkeforløp i kreftbehandlingen er alle for, men i psykiatrien er forløpet annerledes og mindre forutsigbart. Pakkeforløp bygger på en forutsetning om entydige sammenhenger mellom behandlingsmetode, psykisk lidelse og effekt av behandling. Flere tiår med behandlingsforskning har dokumentert at effekten av behandling ikke kan forklares på denne måten.
I forslag til Nasjonal helse- og sykehusplan som behandles av Stortinget i mars, gjør regjeringen pasienten til «det nye medisinske gjennombruddet». Pasientmedvirkning og «samvalg» er ikke forenlig med diagnosebaserte pakkeforløp i psykisk helsevern og rusbehandling, påpeker Norsk psykologforening og Legeforeningen nylig i sitt felles innspill til Helsedirektoratet. De anbefaler isteden en forløpsgaranti som ivaretar at psykiatriske diagnoser sjelden sier noe om det totale hjelpebehovet til enkeltmennesker. Det rådet vil SV følge.
Når vi i tillegg vet at det er høy forekomst av samtidige lidelser (73–98 prosent), mener SV at det ikke er standardisert behandling, men individuelt tilpassede, sammenhengende og trygge behandlingsforløp disse pasientene trenger.
Ser vi på hvordan pakkeforløpene er utformet i vårt naboland Danmark, med et tak på antall behandlingstimer ut ifra diagnose, er det all grunn til å være skeptisk. Pasienten må ha en individuell og differensiert forløpsgaranti. I den danske modellen for pakkeforløp har angst og sosial fobi et tak på til sammen 15 timer, og bare 6 timer er avsatt til samtaleterapi.
Erfaringene fra Danmark viser også at det er de sykeste pasientene som kommer dårligst ut etter innføringen av pakkeforløp, og det er lett å forstå hvis behandlingstiden er standardisert. Dette må ikke skje her.
«Kommunene trenger tid og ressurser til å få på plass fagfolk, boliger og lavterskeltilbud.»
Bedre helsehjelp til mennesker med psykiske lidelser er alle enige om.
Men metoden må være riktig, og en kan ikke hoppe bukk over den virkelig store flaskehalsen, penger og fagfolk.
Vi må starte i kommunene. Hjelpen hvis du sliter psykisk, må være lett tilgjengelig, terskelen for å få hjelp må være lav og ventetiden kort. Her gjelder det å fange opp folk før utfordringene tårner seg opp og får langvarige og alvorlige konsekvenser.
SV mener det trengs en forpliktende opptrappingsplan for utbyggingen av det psykiske helsetilbudet i kommunene, der både forebyggende og rehabiliterende tilbud har sin plass.
Da er flere psykologer til kommunene og lovfesting av kommunenes plikt til å ha psykologkompetanse bra, og det må betales gjennom ny statlig finansiering. Å pålegge kommunal øyeblikkelig hjelp døgntilbud også for psykisk helse- og rusfeltet er viktig og riktig, men det må også finansieres av staten, for uten penger til å ansette fagfolk og bygge kompetanse blir dette nye krav få kommuner kan innfri, og en ny papirbestemmelse pasientene ikke får glede av.
Kommunene skal i tråd med samhandlingsreformen gjøre mer enn i dag, men å overføre DPS-ene til kommunene er ingen god idé. Kommunene trenger tid og ressurser til å få på plass fagfolk, boliger og lavterskeltilbud. Bedre samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten er derimot helt nødvendig, og det bør opprettes lovpålagte samhandlingsteam på psykisk helse- og rusfeltet i alle kommuner.
I tillegg til en kommunal opptrappingsplan på psykisk helse-feltet mener SV det er viktig å inkludere psykisk helse og rus i de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen, slik at kommunene ikke ensidig prioriterer å bygge ut tilbud innen somatikken. Dette må gjøres på en måte som bygger opp tilbudet totalt sett. Vi mener også det er behov for å se om det er behov for flere, ikke færre døgnplasser og spesialavdelinger, fordi det er stort behov for fleksible forløp for ulike personer. Noen trenger rett og slett lengre tid i sykehus enn det de får nå.
Lokalt er det behov for flere omsorgsboliger, akutte døgntilbud, samt ulike lavterskeltilbud og brukerstyrte tilbud.
Hva brukeren selv opplever som nyttig, og som er med på å styrke den enkeltes mestring og livskvalitet, må veie tungt.
SV har nå startet prosessen frem mot nytt arbeidsprogram, som skal vedtas på partiets landsmøte i mars 2017. Vi har satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe spesielt med psykisk helse, og ønsker derfor helt konkrete innspill fra alle som kan og vet noe om hvor skoen trykker. Innspill kan sendes til program@sv.no.•
×
Bli med å bidra!
Du leser Magasinet Psykisk helse, dedikert til å spre kunnskap og øke åpenhet - med kvalitetssikret innhold. Denne og mange av artiklene er gratis.
Men vi trenger din støtte! En liten sum kan gjøre en stor forskjell. Med bare 50 kroner kan du bidra til å:
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.