På vei til en normal hverdag

Fortsatt klarer ikke Marianne Kønig (52) å se seg selv i speilet uten å føle på selvforakt. Likevel er hun fast bestemt på å jobbe seg tilbake til det livet hun alltid har ønsket å leve, et liv med mer glede og mindre angst etter traumene som ble påført henne i skoletiden. Hun ønsker at andre skal forstå hvordan det er å leve med lidelsen hun kjemper med hver eneste dag, i stedet for å dømme henne etter humøret på de vanskelige dagene.  

Ødelagt selvbilde

Skolehverdagen hennes var preget av grov mobbing og vold fra medelever. Senere ble hun utsatt for gjentatte fysiske og psykiske overgrep. Marianne Kønig utviklet kompleks PTSD. Til tross for at det nå er flere år siden hun kom seg ut av vanskene, får hun tidvis høre at hun fremstår som sur.

–  De skulle bare ha visst. Jeg elsker jo å være sammen med andre mennesker, men hodet mitt har lært seg å alltid være på vakt for hva som kommer, sier hun. 

En dag som tilsynelatende starter som god, kan raskt bli til flere dager på sofaen med vonde tanker, dersom ikke Marianne får kontroll på angsten som melder seg. 

– Det kan være noe så banalt som at jeg bommer på bestikkskuffen når jeg rydder oppvasken. Tanker om at jeg er ubrukelig og ikke engang klarer å treffe riktig med bestikket, kan slå inn med full kraft og sette meg helt ut for flere dager, sier hun.

Normale reaksjoner

Som psykologspesialist på avdeling for traumelidelser ved Modum Bad, har Oddrun Solberg hjulpet mange med kompleks PTSD. Hun mener at om man har blitt utsatt for komplekse traumelidelser er man ikke nødvendigvis syk, men har normale reaksjoner på unormale hendelser.

– Lidelsen handler om forsinkede reaksjoner på urett som er blitt begått, og reaksjoner på at man ikke fikk den omsorgen man skulle hatt. De er forsinket fordi det ikke var mulig å reagere den gangen det skjedde, da hadde man nok med å overleve, forklarer hun.

Musikk og puslespill

I dag føler Marianne at hun endelig er på et sted i livet hvor det er godt å være, og hun ser lysere på fremtiden. Barna hennes har blitt voksne og hun har en kjæreste å støtte seg til. Likevel sitter sporene dypt. Å lære kroppen at den kan få slappe av og ikke trenger å være i konstant beredskap, er utfordrende nok.

– Det blir en ny og ukjent epoke av livet som jeg ikke er helt kjent med ennå, sier hun, og trekker frem gleden hun har ved å bruke musikk og puslespill som terapi. Da er hun tilstede i øyeblikket og får en pause fra grublingen om fortiden.

Læres på nytt

Det tar tid å arbeide seg frem mot en normal hverdag med kompleks PTSD, ifølge psykolog Oddrun Solberg. Med en kompleks traumelidelse, har man et nerve­system som er oversensitivt, og det trenger tid til å tilpasse seg nye livsbetingelser.

Et kritisk syn på seg selv er noe som går igjen hos mange med samme lidelse, og det er en stor utfordring, forteller Solberg. Hun understreker at det er viktig å få hjelp for å kunne se seg selv med mildere øyne, og at man trenger nye erfaringer som bygger opp under dette.

Marianne Kønig forteller at uansett hva hun velger å gjøre videre i livet, kan hun aldri fjerne minnene. Hun må lære seg å leve med dem, fremfor å kjempe imot. Med seg på veien har hun stødige fagpersoner, og hun trekker særlig frem hjelpen hun har fått på Tronvik distriktpsykiatriske senter. Marianne smiler, for første gang under intervjuet. Hun er på rett vei nå, det vet hun. Én dag skal hun til og med klare å ta imot et kompliment, i alle fall hvis hun får tenke på det først? •