Close Menu

Fortsatt klarer ikke Marianne Kønig (52) å se seg selv i speilet uten å føle på selvforakt. Likevel er hun fast bestemt på å jobbe seg tilbake til det livet hun alltid har ønsket å leve, et liv med mer glede og mindre angst etter traumene som ble påført henne i skoletiden. Hun ønsker at andre skal forstå hvordan det er å leve med lidelsen hun kjemper med hver eneste dag, i stedet for å dømme henne etter humøret på de vanskelige dagene.  

Ødelagt selvbilde

Skolehverdagen hennes var preget av grov mobbing og vold fra medelever. Senere ble hun utsatt for gjentatte fysiske og psykiske overgrep. Marianne Kønig utviklet kompleks PTSD. Til tross for at det nå er flere år siden hun kom seg ut av vanskene, får hun tidvis høre at hun fremstår som sur.

  De skulle bare ha visst. Jeg elsker jo å være sammen med andre mennesker, men hodet mitt har lært seg å alltid være på vakt for hva som kommer, sier hun. 

En dag som tilsynelatende starter som god, kan raskt bli til flere dager på sofaen med vonde tanker, dersom ikke Marianne får kontroll på angsten som melder seg. 

– Det kan være noe så banalt som at jeg bommer på bestikkskuffen når jeg rydder oppvasken. Tanker om at jeg er ubrukelig og ikke engang klarer å treffe riktig med bestikket, kan slå inn med full kraft og sette meg helt ut for flere dager, sier hun.

Portrett av Oddrun Solberg

SELVKRITIKK: – Det er viktig å få hjelp for å kunne se seg selv med mildere øyne, sier psykologspesialist ved Modum Bad, Oddrun Solberg.

Normale reaksjoner

Som psykologspesialist på avdeling for traumelidelser ved Modum Bad, har Oddrun Solberg hjulpet mange med kompleks PTSD. Hun mener at om man har blitt utsatt for komplekse traumelidelser er man ikke nødvendigvis syk, men har normale reaksjoner på unormale hendelser.

– Lidelsen handler om forsinkede reaksjoner på urett som er blitt begått, og reaksjoner på at man ikke fikk den omsorgen man skulle hatt. De er forsinket fordi det ikke var mulig å reagere den gangen det skjedde, da hadde man nok med å overleve, forklarer hun.

Musikk og puslespill

I dag føler Marianne at hun endelig er på et sted i livet hvor det er godt å være, og hun ser lysere på fremtiden. Barna hennes har blitt voksne og hun har en kjæreste å støtte seg til. Likevel sitter sporene dypt. Å lære kroppen at den kan få slappe av og ikke trenger å være i konstant beredskap, er utfordrende nok.

– Det blir en ny og ukjent epoke av livet som jeg ikke er helt kjent med ennå, sier hun, og trekker frem gleden hun har ved å bruke musikk og puslespill som terapi. Da er hun tilstede i øyeblikket og får en pause fra grublingen om fortiden.

Læres på nytt

Det tar tid å arbeide seg frem mot en normal hverdag med kompleks PTSD, ifølge psykolog Oddrun Solberg. Med en kompleks traumelidelse, har man et nerve­system som er oversensitivt, og det trenger tid til å tilpasse seg nye livsbetingelser.

Et kritisk syn på seg selv er noe som går igjen hos mange med samme lidelse, og det er en stor utfordring, forteller Solberg. Hun understreker at det er viktig å få hjelp for å kunne se seg selv med mildere øyne, og at man trenger nye erfaringer som bygger opp under dette.

Marianne Kønig forteller at uansett hva hun velger å gjøre videre i livet, kan hun aldri fjerne minnene. Hun må lære seg å leve med dem, fremfor å kjempe imot. Med seg på veien har hun stødige fagpersoner, og hun trekker særlig frem hjelpen hun har fått på Tronvik distriktpsykiatriske senter. Marianne smiler, for første gang under intervjuet. Hun er på rett vei nå, det vet hun. Én dag skal hun til og med klare å ta imot et kompliment, i alle fall hvis hun får tenke på det først? •

Fakta PTSD
Arrow

Posttraumatisk stresslidelse

PTSD kan oppstå etter alvorlige eller langvarige psykiske traumer, som ulykker, krig og overgrep. Lidelsen kjennetegnes ved stadig gjenopplevelse (flashbacks) av hendelsene. Symptomer kan være irritabilitet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og humørsvingninger.

Kompleks PTSD

Om man gang på gang har vært gjennom krenkelse, uten få hjelp eller kunne flykte eller kjempe, arter lidelsen seg ofte annerledes enn vanlig PTSD. Man kan ha vansker med å kjenne igjen eller styre følelsene sine, å stole på andre og havne lett i konflikter. Mange har kroppslige plager uten kjent medisinsk årsak eller kan «falle ut» og miste kontakten med omverdenen. Ofte tenker man mye negativt om seg selv.

Kilder: Norsk Helseinformatikk nhi.no, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress nkvts.no, Oddrun Solberg, psykologspesialist på avdeling for traumelidelser ved Modum Bad.
×
Bli med å bidra!
Du leser Magasinet Psykisk helse, dedikert til å spre kunnskap og øke åpenhet - med kvalitetssikret innhold. Denne og mange av artiklene er gratis. Men vi trenger din støtte! En liten sum kan gjøre en stor forskjell. Med bare 50 kroner kan du bidra til å:
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.