Overgangsalderen: – Bedre enn mange tror

Lotte Hvas er dansk lege og forsker, og hennes bok «Overgangsalderen – alt du trenger å vite» kom på norsk i mars. – Er det mange myter om overgangsalderen? – Ja, en av dem er at kvinner før i tiden døde før de kom i overgangsalderen. Men det fantes gamle kvinner før også. Hovedgrunnen til lav levealder var høy barnedødelighet og mange infeksjonssykdommer. Hvas mener språket som brukes om overgangsalderen, ofte er negativt. – Veldig mange opplever at det er fint å slippe menstruasjonen, og synes de har det bedre psykisk. Man er også mer erfaren og tør å stå opp for egne meninger.

– Er det en større angst for rynker og aldring nå enn før? – Det er vel mer behov for kontroll nå enn før. Det preger hele samfunnet at vi skal ha full kontroll, se opplagte ut og være på topp. Men det går ikke an å ha kontroll over overgangsalderen. Plutselig kan man få svettetokter midt i noen lønnsforhandlinger, og man kan få kraftige eller uregelmessige menstruasjoner når det minst passer. Lotte Hvas forteller at en tredjedel av kvinnene har mye plager, en tredjedel har moderate plager, og en tredjedel merker nesten ingenting. Det vanligste er at siste menstruasjon kommer når man er i starten av femtiårsalderen. – Overgangsalderen er betegnelsen på årene før og etter siste menstruasjon, og den starter med den første uregelmessige menstruasjonen og slutter når den siste hetetokten har lagt seg. Overgangsalderen varer i tre-fire år, men kan både være kortere og lengre, sier Hvas. Men for noen starter overgangsalderen allerede tidlig i førtiårsalderen. – Da er det ofte arvelig. Hvis du har døtre, og selv har kommet i overgangsalderen så tidlig, bør du fortelle dem det, slik at de, hvis de ønsker å få barn, ikke venter til de er 40, sier hun.

Lotte Hvas forteller om at kvinner hun har intervjuet til boken, sa: «Nå har jeg sluttet på flinkeskolen.» – I Danmark er «flink pike» et vidt begrep. Det er ikke bare å være flink, men også føyelig, og blid også i situasjoner hvor man har mest lyst til å si fra. Kvinnene nevnte også at de hadde blitt mer erfarne og var bedre til å prioritere i livet mellom det som var viktig, og det som var mindre viktig. Dessuten hadde de større frihet, både økonomisk, tidsmessig og seksuelt.

Det var da gynekologien ble en egen medisinsk gren på slutten av 1800-tallet at man i den vestlige kulturen begynte å anse overgangsalderen som et stort problem. – Plutselig ble alt som feilte kvinner, forklart med kvinnens underliv. Enten det handlet om migrene eller epilepsi, så ble det sagt at årsaken lå i livmoren. Også den gang var det protester mot dette. Senere ble hormoner oppdaget og ble beskrevet som en vidunderkur. Særlig på 1960-tallet i USA ble det et must at man skulle behandles, slik at man kunne være «kvinne hele livet», som de kalte det. Fra år 2000 snudde det, da det ble oppdaget at tilførsel av østrogen og gestagen øker faren for kreft og blodpropp. Hvas understreker at man ikke bør gi overgangsalderen skylden for alt det negative som skjer etter at man er blitt 50 år. – Gå til lege hvis du har kroppslige eller psykiske plager, og få det undersøkt. Når det gjelder eksistensielle spørsmål, så tenk gjennom hva du vil med livet ditt. Jeg vil ikke bagatellisere overgangsalderen, men jeg vil heller ikke at den skal sykeliggjøres. Vi er heldige som slipper menstruasjon og prevensjon. Vi skal heller ikke glemme at kvinner i Skandinavia stort sett har det veldig bra og har spennende liv, og som oftest er økonomisk uavhengige. Dette er med på å gjøre denne livsfasen til noe positivt.•