Ømhet, ydmykhet og raushet

Å ha tillit til andre mennesker er selve limet for gode relasjoner. For eksempel sier parterapeuten Sissel Gran klokt at i et parforhold er det grunnleggende viktig at man har tillit til at partneren vil en vel. I Norge har innbyggerne både høy grad av tillit til hverandre og til våre institusjoner.  

Når mistilliten sniker seg inn, er relasjonen truet. Usikkerheten overtar. Jeg er kommet fram til tre ord som beskriver noe avgjørende når det gjelder hvilken tillit man får til et annet menneske: Ømhet, ydmykhet og raushet. Det er lettere å stole på mennesker som viser oss dette.

C. S. Lewis, som er spesielt kjent for bøkene om Narnia, reflekterer over hva et ydmykt menneske er. Et slikt menneske vil ikke være overdrevent høflig eller tilgjort, sier han. Og han vil ikke ha en tendens til å si han er «ingenting». Vi som møter han, vil sannsynligvis tenke at han er glad og intelligent. Videre sier Lewis at det er vesentlig er at han virkelig viser interesse for det vi sier til ham. 

Slik Lewis fremstiller et ydmykt menneske, er det en person som er lite selvbevisst. Lewis mener at et slikt menneske ikke vil tenke på ydmykhet, at han faktisk ikke vil tenke på seg selv i det hele tatt. Lewis mener med andre ord at ydmykhet ikke er å tenke mindre om seg selv, men mindre på seg selv. Det er med andre ord lov å være stolt av seg selv.

For stor grad av selvbevissthet blir en brems for å utfolde seg fritt. Utpreget selvbevissthet er vanlig hos mange som går i terapi. Dessverre dreier det seg om det vi kan kalle negativ narsissisme; da er man konstant opptatt av hva andre mener om seg – ofte som en følge av at man ikke opplever seg som bra nok.   

Raushet er i stor grad i samsvar med Lewis’ ord om ydmykhet. Min mor sa at det kommer ikke noe i en lukket hånd. Psykiateren Irvin Yalom fant gjennom forsk­ningen sin at det som gir flest mennesker opplevelse av mening i livet, er å være altruistisk. Dette begrepet har mange synonymer – som nestekjærlig, hjertevarm, selvforglemmende og uselvisk. 

Det er viktig å presisere at å være altruistisk ikke betyr å være selvoppofrende eller underdanig. Dette er mønstre som lett oppstår hvis man ikke har fått uttrykt seg som seg selv i oppveksten – med andre ord ikke er blitt anerkjent som seg selv. Slike mennesker kan kalles for «people pleasere». De mister seg selv i møte med andre fordi de ikke tør å fremstå som seg selv – men blir opptatt av å møte andres forventninger. Dette gjør de fordi de er redde for avvisning. De frykter at avvisning vil bety at de blir utstøtt av flokken – av de andre. At det vil kunne få dem til å føle at de ikke er like verdige som før, og ikke lenger likeverdig.     

Jeg hevder at kulturen vår er for dominert av misunnelse, sammenligning og konkurranse. Taoismen har et kjent sitat som sier noe klokt om motsatsen til dette; en leveregel som riktignok kan virke vanskelig: Når du er fornøyd med bare å være deg og verken sammenligner eller konkurrerer, vil alle respektere deg.

Kong Harald sa at vi trenger hverandre. Han presiserte viktigheten av å ta seg tid til å forsøke å forstå hverandre og å ta hverandre i beste mening. 

Som terapeut har jeg en viktig rolle som vitne for pasientene: Jeg skal ta imot og tro på historiene deres. Det samme prinsippet bør gjelde utenfor terapirommet. •

Dette er en kommentar. Artikkelen gir uttrykk for skribentens meninger.