Norge har lenge vært i forbrukstoppen globalt, og vår levestandard er en av verdens høyeste. Dette er fakta vi gjerne proklamerer stolt, som et bevis på nasjonens suksess. Men under denne fasaden av overflod ligger det et dyptgående spørsmål: Hva er det egentlige målet? Vi løper etter mer – mer penger, mer eiendom, mer materiell rikdom. Men det gir oss bare et nytt nivå å jage fra, en ny standard å strebe etter. Jeg håper at vi som nasjon, en dag, vil skifte fokus fra levestandard til livskvalitet.
Ifølge FNs indekser er Norge et av landene med høyest levestandard i verden. På europeisk skala er vi kun slått av Luxembourg når det kommer til forbruk. Ikke bare har vi høy levestandard, vi synes også å bry oss mer om levestandard enn kvalitet på livet. Dette kan vi få en pekepinn på når vi ser på data fra Google-søk blant nordmenn (eksempelet hentet fra analyseverktøyet Ahrefs):
«Hvordan bli glad»: 50 gjennomsnittlige søk per måned
«Hvordan bli lykkelig»: 150 gjennomsnittlige søk per måned
«Hvordan bli rik»: 900 gjennomsnittlige søk per måned
Men hva betyr egentlig et ti millioner kroners hus på Frogner, dersom det ikke gir deg indre ro eller tilfredshet? Hva er hensikten med en skyhøy lønn, hvis den bare fører til stress og ubehag, og ikke bidrar til å nyte livet? Forskning støtter opp under disse refleksjonene. Studier viser at levestandard har en begrenset innflytelse på vår livskvalitet. Ja, vi kan oppleve en øyeblikkelig rus av glede når vi skaffer oss noe nytt, men denne følelsen er flyktig. Over tid vil vår opplevde livskvalitet returnere til det opprinnelige nivået. Forskning på både lotterivinnere og ulykkesofre viser at lykke er en relativ tilstand. Dramatiske endringer i ytre omstendigheter fører ikke nødvendigvis til varige endringer i subjektivt velvære.
Livskvalitet springer ut fra helt andre kilder enn eksterne faktorer som rikdom og konsum. Den anerkjente lykkeforskeren Ben Tal Sahar definerer livskvalitet som hvordan vi oppfatter vår nåværende tilværelse og hvor fornøyd vi er med livet som helhet. Dette er en indre tilstand, et produkt av vår egen bevissthet og selvforståelse. Det handler om å se innover i oss selv, om å utvikle en dypere selvkjærlighet, om å ha mot til å leve et ærlig liv.
Men inntil disse innsiktene blir mer allment akseptert i samfunnet, vil det norske selvbedraget fortsette. Vi vil fortsette å bryte grenser i vår jakt på ytre rikdom, mens vi overser det som virkelig betyr noe – vår egen indre tilfredshet og livskvalitet. Det er på høy tid at vi skifter fokus, at vi begynner å se verdien i oss selv fremfor i det vi eier. For i jakten på lykke er det ikke hva vi har, men hvem vi er, som virkelig teller. •
Dette er et debattinnlegg. Meninger og holdninger står for innsenderens regning. Vil du skrive leser- eller debattinnlegg? Send til redaksjonen@psykiskhelse.no
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.