Tidlig hjelp til små barn krever at vi ser mer – og venter mindre

Små barns psykiske helse er fortsatt et underkommunisert tema i det offentlige ordskiftet. Mange tenker at psykiske vansker først oppstår når barn blir eldre og begynner å uttrykke seg verbalt. Men det er i de første leveårene de mest grunnleggende forutsetningene for trygghet, regulering og tilknytning etableres – og her svikter hjelpeapparat for ofte.

Manglene hjelp for de minste

En kunnskapsoppsummering fra RBUP/SINTEF viser at risikofamilier med barn i alderen 0–6 år ofte ikke får tidlig og koordinert hjelp, til tross for at det finnes tiltak som virker. Tilsvarende viser en fagartikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening at det er betydelige utfordringer med å nå frem til de aller minste barna med psykisk helsehjelp, særlig på grunn av svikt i samhandlingen mellom tjenester.

Folkehelseinstituttet anslår at sju prosent av barn i fireårsalderen har psykiske lidelser. For de aller minste finnes det færre tall – og enda færre tiltak. Likevel vet vi at barn helt ned i spedbarnsalder kan vise tegn til mistrivsel og utrygghet, og at det får konsekvenser for deres utvikling, både emosjonelt, kognitivt og sosialt.

Små barn og subtile uttrykk

De aller minste barna snakker ikke – men de kommuniserer. Et barn som er svært passivt, unngår øyekontakt, er vanskelig å trøste eller virker fraværende, kan signalisere at noe ikke er som det skal. Men fordi uttrykkene ofte er subtile – eller kan tolkes som «en snill baby» eller «et rolig barn» – kan det fort gå under radaren. Noen ganger er disse uttrykkene tilpasninger – små barns måte å beskytte seg på i utrygge eller lite tilgjengelige relasjoner. Barn har en enorm evne til å tilpasse seg, og i en slik setting kommer det med store kostnader.

Foreldrestøtte

Alle foreldre ønsker det beste for barnet sitt. Samtidig er det mange som strever – med psykiske utfordringer, traumer, ensomhet og utenforskap, fødselsdepresjon eller økonomi. Det kan gjøre det vanskelig å være emosjonelt tilgjengelig som forelder. Da blir det vanskelig å se, og å møte barnet med overskudd. Men det gjør dem ikke til dårlige foreldre. Det gjør dem til foreldre som trenger støtte. Tidlig i barnets liv.

Psykisk helse de første leveårene

Å snakke om de minste barnas psykiske helse er viktig!  Det handler om å gi både barn og voksne de beste forutsetningene for å lykkes med tilknytning, regulering og utvikling – før det utvikler seg til større utfordringer.

De første leveårene er en kritisk periode for hjernens utvikling. Hvilke relasjonelle erfaringer barnet får, former hvordan det senere vil forstå seg selv, andre og verden rundt seg. Derfor er det avgjørende at vi kommer tidlig inn – både i forebyggende arbeid og for å gi støtte til sårbare familier.

Det som virker

Og vi vet mye om hva som virker: gode samspillserfaringer, stabile voksne, kompetent veiledning og tverrfaglig samarbeid. Men det krever at vi faktisk ser de barna som strever – også når de ikke roper høyt. Det krever tjenester med kompetanse og tid. Og det krever politisk vilje til å prioritere innsatsen tidlig nok. Når barn først kommer i kontakt med hjelpeapparatet, har problemene ofte allerede utviklet seg – og krever mer omfattende tiltak.

Forebygging starter før barnet er født. Forebygging er ikke en myk verdi – det er en samfunnsinvestering. Det sparer lidelse, ressurser og gir flere barn mulighet til å leve trygge, utviklende liv. Skal vi ta de minste barnas psykiske helse på alvor må vi begynne allerede mens barnet er i magen. Allerede da bør vi fange opp kommende foreldre som vil ha behov for ekstra støtte fra hjelpeapparatet. Venter vi til barnet er født og vanskene blir synlige, har vi ofte mistet verdifull tid.

Barna er nåtid og fremtid

Vi snakker mye om barn som vår fremtid. Men de minste barna er også vår nåtid. De er her nå og trenger at vi voksne klarer å møte dem med kunnskap, varme og handling. Ikke fordi vi skal gjøre mer alene, men fordi vi må gjøre mer sammen.

For selv om barnet ikke har ordene enda, har det en stemme. Og det er opp til oss å lytte og handle!

Dette er en kronikk. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning. Vil du skrive innlegg i Magasinet Psykisk helse, finner du retningslinjene her.