Close Menu

Cirka 5000 kroner i måneden sitter Per-Arne (42) igjen med. Det skal dekke telefon, aviser, røyk, klær og andre ting han trenger. Han er tvangsinnlagt og har vært uføretrygdet siden 2019. Årlig inntekt er 414 000, før skatt og andre trekk.

Normalt har han 19 000–20 000 kroner i måneden etter skatt. Slik er det ikke nå, fordi han er psykisk syk. Han har vært på psykiatrisk institusjon i ett år, etter de første fire månedene blir han trukket 86 prosent av uføretrygden. Om han hadde vært fysisk syk, hadde han ikke blitt trukket noe. 

– Kanskje man trenger nye vintersko, en hårklipp eller noe annet. Det har jeg ikke råd til, sier han. Han røyker, og det er veldig dyrt. Han har ikke råd til det heller, og på slutten av måneden må han alltid låne, forteller han. 

– Heldigvis har jeg noen jeg kan låne av, men det er ikke noe ålreit å være den som alltid låner. Jeg trenger egentlig en ny mobil også, alt styres jo med smart­telefoner nå for tiden. Jeg søkte Nav om nødhjelp, men fikk til svar at jeg var innlagt, så det får jeg ikke.

Vi er på en kafé i nærheten av Skjelfoss psykiatriske, der Per-Arne er innlagt mot sin vilje. Han skal være der ett år til. Han understreker at behandlingen er bra, og han trives, det er ikke senterets feil at han strever. 

– Det er et fint sted, men det er andre ting jeg kunne tenke meg å gjøre. Hadde vi hatt noe å overleve for, hadde vi klart oss bedre. Jeg blir rett og slett suicidal av pengemangelen. Jeg får ikke gjort vanlige gjøremål. 

Sagt opp leiligheten

Irén Hegedüs, moren til Per-Arne, forteller at leiligheten hans i Oslo er sagt opp. I likhet med mange andre pårørende har hun hjulpet sønnen med samarbeidsmøter, oppfølging på sykehuset, klage til kontrollkommisjonen på for tidlig utskriving og nå økonomien. 

– Jeg har hørt at Nav kan betale ut mer, de ikke trekke 85 prosent, sier hun, og legger til at hun ikke har kommet noen vei, hun har ikke funnet ut av dette etter flere samtaler med institusjonen. 

Psykiatri og fengsel

På Navs nettsider står det at uføretrygden blir redusert ved opphold på institusjon, hvis det varer mer enn tre måneder. Dette gjelder for fengsel og psykiatrisk behandling. Er man innlagt på somatisk sykehus og får behandling for kroppslige sykdommer trekkes man ikke. 

Hvor mye som skal trekkes står i folketrygdloven. Etter trekk skal man ha 14 prosent, eller ikke mindre enn 45 prosent av grunnbeløpet, det vil si 44 590 kroner i året. I et rundskriv fra Nav står det at man kan få trygden uten reduksjon, hvis man har en bolig, og man har avtalt med institusjonen at man skal betale en del av boutgiftene selv. Det krever at «institusjonen har påtatt seg å organisere trening for å øve opp evnen til å leve et mer selvstendig liv, som å bo i egen bolig og å dekke utgiftene sine selv». Det er også ganske detaljerte krav til hva avtalen med institusjonen skal inneholde. 

– Dette har jeg ikke hørt om, sier Hegedüs. Hun tror ikke sønnen har oversikt eller kapasitet til å sette seg inn i disse reglene. 

Vil ikke kommentere

Nav Oslo viser til Oslo kommune på spørsmål om denne saken. Oslos helsebyråd Robert Steen ønsker ikke å kommentere, men viser til Staten og Helse Sør-Øst. Helseministeren viser til arbeids- og inkluderingsministeren, som har ansvar for Nav. Statssekretær der, Tomas Norvoll, sier dette i en epost: – Jeg har forståelse for at personer som er underlagt behandling mot sin vilje kan oppleve det som urimelig å få redusert ytelse fra folketrygden. Saken er til behandling i departementet. Vi vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt. 

Spørsmålet om han også har forståelse for at det oppleves som urimelig å bli satt i bås med lovbrytere, og hva arbeids- og inkluderingsministeren vil foreslå, er ikke besvart. 

– Urimelig forskjellsbehandling

I fjor tok Sosialistisk Venstreparti opp denne forskjellsbehandlingen i Stortinget, og det ble flertall for å utrede endringer i loven. Marian Hussein (SV) sitter i Helse- og omsorgskomiteen. Hun mener det haster med en opprydding i regelverket.

– Det er et ekstra moment om man er tvangsinnlagt, men det bør ikke være noen forskjell mellom psykiatriske og somatiske pasienter uansett. Det må være likt for alle, sier hun. •

Info Vedtak i Stortinget 10. juni 2021
Arrow
  • Stortinget ber regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens regler om reduksjon av ytelser under opphold på institusjon, herunder forskjellen mellom innlagte i somatiske og psykiatriske institusjoner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer likebehandling av pasientgrupper. 
  • SV, Arbeiderpartiet og Høyre stemte for for­slaget, i tillegg til Senterpartiet og KrF. 
×
Bli med å bidra!
Du leser Magasinet Psykisk helse, dedikert til å spre kunnskap og øke åpenhet - med kvalitetssikret innhold. Denne og mange av artiklene er gratis. Men vi trenger din støtte! En liten sum kan gjøre en stor forskjell. Med bare 50 kroner kan du bidra til å:
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.