Logrende omsorg

I en hverdag hvor skjermene stjeler stadig mer oppmerksomhet, kan det virke nesten umulig å få ungdom til å legge bort mobilen frivillig. Men noen steder skjer det helt av seg selv. På Ås utenfor Oslo finner ungdom en annen kilde til aktivitet.

– Dyr har en naturlig stressreduserende effekt på oss. Når ungdommene er sammen med hundene, frigjøres positive hormoner som motvirker stresshormonet kortisol. Hvis hunden er glad, blir man selv ofte også glad. Hunder er flink til å speile følelsene våre, men hundene hos oss er også trent til å vise positivitet tilbake, sier Christine Olsen, daglig leder for Dyrebar Omsorg. Selskapet er en av Norges ledende aktører innen forskning, utdanning og tiltak med dyreassisterte aktiviteter.

Hver onsdag åpner de dørene for ungdom som trenger å styrke tilknytningen til andre, enten det er jevnaldrende, voksne eller skolen. Her får unge en pause fra den skjermbaserte hverdagen og muligheten til å delta i aktiviteter som fremmer både trivsel og fellesskap.

Mye av suksessen skyldes Blade og Milla-Joy, to sprudlende schæferhunder som gir ungdommen det de trenger aller mest: glede og trygghet.

Et sosialt fristed

Med støtte fra Barne- og ungdomsdirektoratet (BUFDIR) har prosjektet Ung og Dyrebar vart i snart to år. I løpet av denne tiden har det vist gode resultater. Nå ønsker de å utvide tilbudet til også å omfatte vinter- og sommerferiene.

– Det er veldig gøy å gå på Dyrebar Omsorg. Hundene er så snille og det er morsomt å øve på triks med dem, forteller Vilde (14) som har vært her i to år. Hun går på ungdomsskolen og kommer hit en gang i uken etter skoletid.

Tiltaket gir ungdom et trygt og sosialt fristed hvor de kan møte andre, tilbringe tid med hunder og styrke både selvtillit og sosiale ferdigheter. Målet er å skape en positiv og avslappet atmosfære der de føler seg støttet av gruppa.

Men kan sosial interaksjon med hunder virkelig hjelpe ungdom til å bli tryggere på seg selv og andre?

–  Ja, sier Christine Olsen.

– Bare det å ha en hund i rommet gjør at man blir roligere, forklarer hun.

– Tankene rettes mot hunden i stedet for en selv, og man blir mindre selvbevisst. Det kan være til stor hjelp.

Christine har en doktorgrad i folkehelsevitenskap og en mastergrad i atferdsbiologi med spesialisering i rehabilitering. For tjue år siden startet hun Dyrebar Omsorg. På den tiden var dyreassisterte tiltak langt mindre kjent i Norge enn i flere andre land. Likevel så hun et tydelig behov for å bruke dyr som et verktøy for å styrke menneskers psykiske helse og sosiale ferdigheter. Blant tiltakene Dyrebar Omsorg tilbyr, er skolehund for elever med lesevansker, Hesteterapi for ungdom med angst og Besøkshund på sykehjem. I tillegg tilbyr de kurs og utdanning for de som ønsker sertifisering for å jobbe med dyreassisterte tiltak – som det eneste i Norge.

En av dem som har fullført utdanningen, er Stina Røeggen Tuck. Sammen med hunden Milla-Joy har hun gjennomført kurs for å bli sertifisert dyrebar tjenestehund. Hun har vært med siden starten av tiltaket og ser en tydelig utvikling hos ungdommene.

– Før satt de mye med mobilen, men nå er de mer sosiale og aktive. De følger bedre med på det som skjer rundt dem og er mer til stede i øyeblikket, forteller hun.

Feiring med firbente venner

Hos Dyrebar Omsorg er det liv og røre. I dag feirer de en forsinket bursdag for schæferhunden Blade, som fylte sju år for to dager siden. Bordet er dekket med kake til de tobeinte, mens hundegodteri og leker venter på de firbente. Blade er heldig – han får jobbe sammen med sin kjæreste, Milla-Joy. Men først er det tid for feiring!

– Vi liker å markere spesielle anledninger. Enten det er bursdag, halloween eller jul, er det alltid litt ekstra gøy med en feiring, sier Stina.

Blade åpner gavene. Der finner han en samling hundegodteri og leker. Han deler litt med Milla-Joy, men passer godt på resten selv.

– De minner om oss når vi krangler om ting, sier Nora (15) og ler mens hun ser på Vilde.

Lenger inn i lokalene er stemningen høy i lekerommet. Monica Otte Nohr, som sammen med Stina er sertifisert for å jobbe med tjenestehund, forklarer:

– Det sosiale er viktig, men det er også mye annet læring i det vi gjør, sier hun.

– Vi snakker for eksempel om hunders atferd. Det er ikke undervisning i vanlig forstand, men vi diskuterer ting som løpetid, hvorfor hundene lager visse lyder, og hvordan kroppsspråket deres fungerer. Ungdommene blir nysgjerrige, og de lærer masse.

Nora har lært et nytt triks med Blade. Hun plukker opp en tennisball med en håv og kaster den mot ham. Blade fanger ballen og legger den tilbake i håven hennes. Mestring!

I starten var noen av ungdommene usikre på hundene, men nå er de bare til glede.

– Før var jeg litt redd for å være med Joy, men etter hvert ble jeg vant til dem og skjønte at det ikke var så skummelt, forteller Nora.

Lesetrening med hunder

I tillegg til å skape sosiale møteplasser, gir prosjektet faglig støtte. En av aktivitetene er lesestunder med hundene, der elever med lesevansker kan øve seg i en trygg setting. På denne måten tilpasses tilbudet ulike behov hos ungdommene. Noen av deltakerne har hatt svake leseferdigheter, og flere lesestunder har blitt arrangert for å støtte dem. Stina forteller at de har sett en tydelig utvikling hos ungdommene når hundene sitter sammen med dem på sofaen – som gjør situasjonen mindre skremmende.

– De tør å lese mer, og de som nesten ikke snakket før, er nå superengasjerte og trygge på hundene, sier Monica.

Christine påpeker at selv om det kan virke utfordrende å lære med en hund i rommet, hjelper hundene faktisk ungdommene med å konsentrere seg. Den beroligende effekten fra hundene gjør at ungdommene kan slippe unna kaoset i hodet og lettere fokusere.

– Det har samme effekt som å være ute i naturen. Hunden hjelper ungdommene med å slippe fokuset på alt annet, slik at de blir mer til stede i øyeblikket.

En annen viktig egenskap ved hundene i prosjektet er at de er trent til ikke å ta til seg negative følelser fra menneskene rundt seg.

Hundene er robuste nok til å gi av seg selv, selv når ungdommene har tunge dager. Dette har en positiv effekt, sier Christine.

En positiv møteplass

Onsdagene har blitt en fast møteplass hvor ungdom kan samhandle med jevnaldrende hos Dyrebar Omsorg. Her stilles det ingen krav, og forventningene er lave. Det er et fristed hvor ungdommene kan være seg selv.

Christine håper at flere vil oppdage verdien av tilbudet og se den positive effekten det har på ungdommene.

– Vi har hatt veldig gode erfaringer med dette tilbudet, og vi ønsker å utvide det. Både til flere dager i uken og med bedre tilgjengelighet for ungdom. Det er viktig å ufarliggjøre tilbudet, slik at flere kan få glede av det.

Nora og Vilde har deltatt i to år, og de håper tilbudet blir utvidet til sommerferien.

– Hvis ikke, sitter vi bare på mobilen, sier Nora. •