Som psykolog kan jeg noen ganger misunne andre fag og profesjoners forklaringsmodeller på de store spørsmålene i samfunnet. Hvordan et samfunn bør organiseres og hva som er de store drivkreftene i samtiden ligger utenfor psykologens fag og virke. Samtidig kan vi psykologer se effektene og senvirkningene av hvordan de store linjene i samfunnet og kulturen påvirker individet, familier og det større kollektivet. Et eksempel på et samfunnsfenomen, der psykologien alene kommer til kort, kan beskrives gjennom floskelen om «å nå sitt potensiale» og redselen for å gå glipp av muligheter. Sagt med andre ord; et jag etter suksess blant unge, så vel som voksne.
×
Kjære leser!
For å lese hele saken må du være abonnent. For kun 59 kr/mnd får du tilgang til hele magasinet.
Allerede abonnent?