​ Incest: – Gir lav selvfølelse hele livet

Axelsen sitter i lokalene til Pax forlag og forteller om den enorme responsen hun opplevde for snart 21 år siden da boken «Tilbakereisen» ble utgitt. Boken handler om psykoterapi og incest. Klienten, en kvinne i trettiårene, har vært utsatt for seksuelle overgrep fra faren sin i oppveksten fra hun var fire år gammel. Siste gang det skjedde, var hun 18. – Det kom ufattelig mange telefoner fra menn og kvinner som ønsket terapi fordi de hadde vært utsatt for incest. Jeg har aldri i mitt liv opplevd maken til pågang, det må ha vært flere tusen. Som foredragsholder ble jeg også stadig spurt om boken, og om hvordan det gikk med Sissel Bakke, sier Axelsen. Ett år etter at terapien var avsluttet, begynte de å skrive bok på klientens initiativ. Terapien varte i to og et halvt år. Den nye delen er skrevet nå og forteller blant annet om hvordan det har gått med Sissel Bakke, som er et psevdonym.

Sissel Bakke sier at anonymiteten er like viktig for henne i dag som den var for over tjue år siden. – Jeg vil ikke at min person skal stå i veien for historien. Jeg ønsker at leseren skal være opptatt av hva boken forteller, og ikke av meg som privatperson. Skulle jeg skrevet under eget navn, ville det blitt en annen bok. Jeg kunne ikke ha vært like bunnløst ærlig hvis jeg ikke hadde vært anonym, sier hun. Axelsen sier klientens anonymitet også var en forutsetning for henne. – Det er så moderne «å stå fram». Men det er viktig at dette er et reelt valg, ikke noe man blir presset til, sier hun. I den nye delen skriver Sissel Bakke at hun har hatt et godt liv de siste tjue årene, og spør seg hvordan det ville vært hvis hun ikke hadde gått i terapi. – Hva skjer med dem som har opplevd incest, men ikke har gått til psykolog? – Ofte er det sterke mennesker som lærer seg å leve med angst, depresjon eller spiseforstyrrelser. Veldig mange sliter i det skjulte og har mye psykisk smerte, men er gode til å holde ut, sier Axelsen. Sissel Bakke sier at selv om incest er grunntemaet i boken, kan den være aktuell for alle som sliter med psykisk smerte uansett årsak. – Det handler om å bygge opp en selvrespekt og å anerkjenne seg selv. Jeg var utvisket i nære relasjoner. Gjennom boken ønsker jeg å gi håp til andre. – Du fortalte aldri mor hva far hadde gjort? – Nei. Da boken kom første gang, hang det i luften om jeg kom til å snakke med mor eller ikke. Men jeg gjorde det aldri, og det lever jeg godt med. Det finnes ikke et fasitsvar. Det må være opp til den enkelte.

«Tilbakereisen» er en svært sterk bok om hvordan en kvinne i midten av trettiårene begynner i psykoterapi i forbindelse med et sammenbrudd. Farens overgrep preger terapien fra starten av, men det avdekkes mer og mer utover i boken hva som faktisk skjedde. – Jeg husket alltid hva som hadde skjedd, men jeg hadde flyktet fra minnene. Jeg har aldri vært noe persilleblad, jeg var sterk. Men jeg hadde holdningen om at ”det er ikke så farlig med meg”, særlig i nære relasjoner. Jeg skulle ikke hevde meg, sier Sissel Bakke. Boken viser at det var et nært og fortrolig forhold mellom far og datter. – For meg handlet fars overgrep om glidende overganger. Den dag i dag er jeg sikker på at far ikke ville meg noe vondt, sier Sissel Bakke. Hun opplever fortsatt at overgrepene er uforståelige. – Hvordan kunne han som var så snill og så glad i deg, gjøre noe som var så skadelig mot deg? Dette viser hvor komplisert incest er, sier Eva Axelsen. – Det er derfor barnet tenker: Det må være noe med meg. Dette er en universell reaksjonsmåte på overgrep. Til og med torturofre som blir voldtatt, tenker at det er noe ved dem som gjorde at de ble et offer.

Selve tilbakereisen i terapien er der hvor terapeuten bruker hypnose for at klienten skal huske detaljert hva som skjedde under en fisketur da hun var ni år gammel. – Den dag i dag får jeg tårer i øynene når jeg tenker på det. Jeg husket alle detaljene rundt voldtekten. Det var forferdelig hardt. Men jeg følte meg trygg i terapien, ellers hadde jeg ikke blitt med på det. Axelsen sier at hypnose kan være effektivt i terapi. – Men relasjonen mellom terapeut og klient er nødt til å være trygg, uansett. Ikke bli gående i terapi i årevis hvis det er en dårlig relasjon. Som klient er man veldig prisgitt terapeuten, sier hun. – Ja, en terapi er like lukket som en kjernefamilie, sier Sissel Bakke.

Hennes familie var en typisk 1950-tallsfamilie med vellykket fasade. Det var et ryddig og ordentlig hjem. Man gikk i kirken, man hadde ingen åpenhet rundt seksualitet. Sissel Bakke har flere eldre søsken, men er den eneste som ble utsatt for incest. – Forsoning er vanskelig. Fortsatt kan jeg bli sint på far. Men jeg klarer å leve med min historie. Jeg lengter ikke etter en annen barndom. Befrielsen kom da jeg klarte å se den lille jenta og se at hun hadde ingen skyld. Det var ikke jeg som hadde gjort noe galt, sier Sissel Bakke. Etter terapien har hun hatt noen tommelfingerregler for å leve i pakt med seg selv. – Jeg stopper opp og spør meg selv: Hva er det nå? Hvorfor er jeg lei meg eller urolig? Hvis det skurrer i relasjoner til andre, kjenner jeg det med en gang. Jeg er veldig sensitiv, men har en helt annen ro i livet etter at jeg fikk plassert min historie. •