Hensikten med åpenhet

Hun blir intervjuet på temasidene i dette nummeret. Røstbakken vil hjelpe andre ved å være åpen, men vil ikke bagatellisere psykisk lidelse, eller bare snakke om psykiske plager i fortid. Dette er et viktig poeng i en tid hvor stadig flere kjente mennesker forteller om angst, depresjon og ensomhet. Kanskje blir det status å ha hatt det vanskelig psykisk? Et blad som Psykisk helse, som i over tjue år har skrevet om disse temaene for å bidra til alminneliggjøring og opplysning, ønsker selvfølgelig åpenhet om psykisk helse. Men vi er også opptatt av at åpenheten skal ha en hensikt. Det er forskjell på å være en kjent rosablogger eller modell og si offentlig at man er ensom eller har angst, uten at man bringer videre råd eller skaper innsikt hos publikum, eller om man, som Stein Erik Hagen gjorde i Aftenposten for noen uker siden, forteller om en tøff depresjon, samtidig som han råder andre til å prøve meditasjon og mindfulness for å forebygge og drive selvhjelp.

Overflatiske historier som ikke har noen nytteverdi for andre, kan føre til en kommersialisering av psykiske plager. Lena Lindgren, politisk redaktør i Morgenbladet, har kalt det som nå pågår, for en bekjennelsestrend, og stiller spørsmål ved om det er en sammenheng mellom enormt mye stress blant unge, og at flere av deres forbilder står fram med psykiske plager. Man bør velge nøye hvem man snakker med når man har det vondt, særlig fordi man nettopp da kanskje ikke klarer å regulere sine følelser. Media kommer ofte med spektakulære historier og skaper noen ganger sensasjon rundt psykiske helseproblemer. Faren er at det øker tendensen til grafsing i andres problemer, og blir en slags konsumering av andres livshistorier. Åpenhet bør bidra til å skape en felles forståelse av hvor vanskelig livet kan være. Som gestaltterapeut Marit Slagsvold sier i dette nummeret: – Det har tatt lang tid å få åpenhet rundt psykiske lidelser. Nå bør vi få mer åpenhet rundt hva det vil si å være menneske. •