– Frykter smitte

– Hva er den viktigste lærdommen etter Ari Behns selvmord? 

– Det var åpenheten om at selvmord var dødsårsaken, og så ble selvmordet satt inn i perspektiv. Man lærte at selvmord har en historie som utvikler seg over tid og som ofte dreier seg om psykiske problemer. Det bidro til å øke forståelsen, og det viste at selvmord kan skje i alle sosiale lag. 

– Tror du all omtalen av Ari Behns selvmord kan ha en smitteeffekt? 

– Jeg er helt klart bekymret for det. Norge er et lite land, så vi får kanskje aldri dokumentert det. Men det var
elementer av glorifisering og romantisering etterpå, så man må frykte smitte. 

– Tar mange sitt eget liv etter å ha vært pasienter i psykisk helsevern? 

– Over 90 prosent av alle selvmord gjøres av personer som har psykiske problemer. En rapport vi ga ut i 2018 viste at om lag halvparten som tok sitt liv gjorde det etter å ha hatt kontakt med psykisk helsevern det siste året. Men det er ikke slik at jo lengre du har hatt psykiske problemer, eller jo mer synlige de er, jo større er sjansen for selvmord. Tilstanden av håpløshet og psykisk smerte er den viktigste årsaken. 

– Menn tar sitt eget liv oftere enn kvinner. Har dette sammenheng med at menn ofte sliter med å innrømme at de trenger hjelp? 

– Ja, de bruker i hvert fall mye mindre hjelp på alle nivåer, alt fra venner til spesialisthelsetjenesten. Dette forsterkes av at en selvmordsprosess kan gå ganske fort. Alle kan få en alvorlig depresjon i løpet av dager eller timer, utløst av en alvorlig hendelse, for eksempel skilsmisse eller en annen krise. Et sjokk, eller et fall, kan føre til selvmord. 

– Hvorfor ville du bli selvmordsforsker? 

– Først og fremst fordi jeg som psykolog har jobbet i årevis i psykisk helsevern, og der er det selvmordsproblematikk på alle nivåer. Selvmordsforskning er et komplisert og sammensatt felt. Vi får jo ikke tilgang på informasjon fra dem som har gjort det. Jeg har jobbet lenge i akuttpsykiatrien og liker meg nok best i den alvorlige delen av psykisk helsevern. 

– Noen mener at en økning i antall selvmord sier en del om vårt samfunn? 

– Antallet har økt litt, men det har også befolknings­tallet. Ingen tar sitt liv hvis de ikke er dypt fortvilet. Ingen tar sitt liv fordi det er jul, tvert om er det færre i julen. Samfunnsforhold betyr noe, men vi vet ikke hva det er i samfunnet som gjør at vi ikke har lavere tall. Det sies at Norge har høye tall, men det er tull. Vi ligger på gjennomsnittet i verden. Det skapes myter rundt selvmord hele tiden. 

– Norge har en sterk velferdsstat. Burde vi ikke hatt lavere selvmordstall? 

– Jo, men samfunnet blir stadig mer komplisert, med mye frihet og mange valg, men også lettere for å gå på trynet. Når krisen kommer, er det mange som ikke vet hva de skal gjøre, eller hvor det finnes hjelp. Depresjon gjør at man ser svart på framtida. Det tragiske ved at mange tar sitt liv, er at selv om depresjonen der og da oppleves som uutholdelig og evigvarende, går den som regel over, med eller uten behandling. •