Føler meg redusert

En person som får en diagnose for sine vansker inne autismespekteret er preget av en annerledes måte å kommunisere med andre på og deltakelse i det sosiale samspillet. Man har også en spesiell og ofte intens interesse for få og spesielle aktiviteter. Denne annerledes måten å være på kan variere mellom personer med autisme, men for den enkelte er det en karakteristisk annerledeshet. Denne annerledesheten er som oftest til stede helt fra en er et lite barn og viser seg sjelden etter at en er fylt fem år. Reaksjonen når en med autisme ikke blir forstått, ikke blir respektert for sin særegenhet eller ikke får holde på med sine særinteresser kan være depresjon, irritasjon og sinne. Dette kan skape nye vansker i familien, fordi kommunikasjonen om hva som gjør det vanskelig er så utfordrende for en med autisme.

Det er tegn på at det sosiale samspill og kommunikasjon er annerledes enn hos andre, som gjør at foreldre lurer på om det er noe i veien med barnet sitt. Barn med autisme snakker sent, virker å være opptatt av sin egen verden, er lite opptatt av andre, har vansker med å leke med andre og kan ha repeterende ting de gjør. Alle foreldre er opptatt av at barnet deres skal utvikle seg normalt og få utvikle seg og få et selvstendig liv. At noen er annerledes vekker ulike reaksjoner. 

For foreldre med et lite barn med autisme vil det være ulike reaksjoner som settes i gang og som kan føre til det du tar opp med redusert selvstendighet og refleksjonsevne. Foreldre kan hjelpe til mer enn nødvendig og overbeskytte og skjerme sitt barn for opplevelser som kan være vanskelig. Dette kan jo føre til redusert selvstendighet og frustrasjon. De samme reaksjonene kan en få i ungdoms- og voksen alder, hvor noen vil hjelpe til litt for mye eller andre trekker seg unna. På den andre siden kan også en med autisme få for mange forventninger rettet mot seg i å tilegne seg evnen til en bedre kommunikasjon og være mer sosial enn det personen selv har interesse av. Dette kan skape frustrasjon. Men en med autisme kan også bli overlatt for mye til seg selv, fordi de ikke klarer å kommunisere og kan bli misforstått som mindre interesserte eller mindre intelligente. Dette kan føre til at de ikke får nok utfordringer og gi opplevelsen du beskriver som redusert refleksjonsevne.   

Så det er mange utfordringer for en med autisme i å bli forstått på en god måte som fører til selvstendighet og økt refleksjon. Jeg tror dessverre det er slik for mange som er annerledes, det være seg både psykisk og fysisk. Mange har satt ord på dette i de senere år både i media og i bøker som kanskje kan være fint for deg å lese og som kan fortelle deg at du ikke er alene i dine opplevelser. Så jeg oppfordrer deg til å gå på biblioteket og be dem hjelpe deg hvis du er interessert! Håper mitt svar kan hjelpe deg litt på veien til å forstå de utfordringene du har erfart. •

Advokat Helge Hjort, psykiater Ann Færden, post.doc. Ann-Mari Lofthus og psykolog Cecilie Benneche svarer på spørsmål om juss, psykiatri, velferd og psykologi.

Send inn ditt spørsmål til redaksjonen@psykiskhelse.no