Flytende grenser
Vi setter ikke psykisk syke i isolat lenger. Eller gjør vi det?
«Grensen mellom skjerming og isolat er ganske flytende», sier forsker Reidun Norvoll i et intervju i denne utgaven av magasinet Psykisk helse. Skjerming er et ledd i behandlingen av alvorlig psykisk syke, som ikke mange har et forhold til. Når det gjelder, er skjerming imidlertid svært viktig å ha et forhold til. Det er ikke isolat, ikke i ordets egentlige forstand, selv om det har tatt over for isolasjon og det ligner litt. Hensikten er at når man er virkelig syk, skal man skjermes for inntrykk, samtidig som andre pasienter skjermes for ens mulige utagerende atferd. Dobbel funksjon. Skjerming brukes hyppig i psykiatriske døgnavdelinger, særlig på akutten.
«To uker er ganske lang tid nesten helt alene.»
Nøyaktig hvor mye det brukes, finnes det ikke tall på, blant annet fordi det er forskjellig hvordan man forstår begrepet. Det anses imidlertid som et så stort inngrep at det ifølge lov om psykisk helsevern nå kreves et vedtak av en faglig ansvarlig, det vil si lege. Vedtaket kan klages på til kontrollkommisjonen ved hvert sykehus. Kravet er også at skjermingen skal være nødvendig på grunn av pasientens psykiske tilstand eller utagerende atferd. Den kan bare vedtas for inntil to uker av gangen. To uker er ganske lang tid nesten helt alene. Mange ganger blir det flere vedtak og lengre skjerming. Eline Skår, som forteller for første gang om beltelegging og skjerming, våkner fortsatt med mareritt, to år etter. Lederen i interesseorganisasjonen Mental Helse har kalt skjerming «et gufs fra fortiden».
Isolasjon brukes som reaksjon i alle kulturer over hele verden mot uønsket atferd eller uønskete individer. Problemet med de flytende grensene gjør at vi som samfunn kan se ut som om vi isolerer uønskede individer, hvis vi ikke regulerer bruken ordentlig. Hvor reell muligheten til å klage er, er også usikkert. Skjerming er en form for tvangsbehandling, som i likhet med andre former noen ganger kan fungere, andre ganger ikke i det hele tatt. Uansett må den være gjenstand for kritisk lys og i neste omgang endring hvis den ikke virker etter hensikten. Mange mener skjerming ikke gjør det. •
×
Bli med å bidra!
Du leser Magasinet Psykisk helse, dedikert til å spre kunnskap og øke åpenhet - med kvalitetssikret innhold. Denne og mange av artiklene er gratis.
Men vi trenger din støtte! En liten sum kan gjøre en stor forskjell. Med bare 50 kroner kan du bidra til å:
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.