En kopp kaffe med roboten
En ny japansk robot kan lese følelser og muntre oss opp i hverdagen. Roboten er laget for familier, men den kan også komme til å bli brukt i eldreomsorgen, for eksempel til selskap eller til hjelp i dusjen.
«Du ser hyggelig ut. Har du noen kjendisvenner?» spør den hvite tegneserieaktige roboten Pepper. Han blunker litt og fortsetter: «Det har du nå, for jeg er en kjendis.» Pepper har humor, går på tre hjul og er en kommunikasjonsrobot. Den 120 cm lange plastfiguren er utrustet med kameraer og sensorer som registrerer ansiktsuttrykk, og mikrofoner som oppfatter menneskers tonefall. Pepper forsøker å tolke hvordan vi har det før han snakker, og han lærer seg å finjustere kommunikasjonen sin hele tiden. Han er nemlig verdens første sky-robot, programmert for nettskyen hvor erfaringer fra samtlige Pepper-roboter på markedet vil bli lagret. Det japanske telekomselskapet Softbank, som står bak, håper datainnsamlingen vil gi en rask utvikling av robotens intelligens.
Vekke interesse
Vi møter Pepper, som kan 17 ulike språk, i en av Softbanks butikker i handlesenteret Ginza i Tokyo sentrum, der menneskehavet haster forbi. I tillegg til å samhandle med personer kan Pepper hente informasjon fra Internett via et nettbrett på brystet, huske ulike familiemedlemmers smak og ta festbilder. Den japanske telekomkjempen har flere varehus, og i fjor sommer ble de første robotene stilt ut i drøyt 150 butikker for å vekke interesse. I år selges roboten for tilsvarende 15 600 kroner, en uvanlig lav pris i robot-sammenheng. Andre roboter koster gjerne ti ganger så mye. Softbank avslører at prisen holdes kunstig nede for å skape et marked. – Om den blir for dyr, vil ingen kjøpe den, og vi vil at industrien skal vokse. Vi tror nemlig roboter har mulighet til å endre menneskers liv, sier Softbanks pressekontakt Yusuke Abe.
Positive til roboter
Japan har en stadig minskende befolkning og verdens høyeste levealder, 87 og 80 år. Dette innebærer at omsorgstjenestene vil trenge flere og flere ressurser, og med en nærmest fraværende innvandring må japanerne finne andre løsninger. Roboter kan være noe av svaret. Japanere har en betydelig mer positiv innstilling til humanoide maskiner enn personer i Vesten. – De har en lang kulturell tradisjon med roboter, for eksempel gjennom anime og manga, – filmer og tegneserier – og disse robotene er oftere framstilt som vennlige enn de er i Vesten. Her har vi mer negative framstillinger, for eksempel i filmer som «Terminator», forteller Roger André Søraa. Han holder på med en avhandling om japansk robotkultur på Norges teknisk-vitenskapelige universitet. Det høres kanskje trist ut at bestemor skal drikke kaffe med en robot, men Roger André Søraa ser det snarere som et tillegg enn en erstatning for menneskelig kontakt.
Relevante utfordringer
Nylig har man begynt å teste Pepper på eldre, og den vil kunne hjelpe ved tidlige tegn på demens når kommunikasjon kan forsinke sykdomsprosessen, forteller Yusuke Abe i Softbank. Gunnar Bolmsjö, professor i robotikk på Högskolan Väst i Trollhättan i Sverige, skriver i en e-post at roboter i helsetjenesten løser relevante utfordringer, ikke bare for Japan, men for alle andre utviklede land. Hvis dette fungerer, vil det bli gjort andre steder. Etter hvert vil det komme flere tiltak. Noen sykehus tester roboter til transporter, andre ved operasjoner, skriver han. Bolmsjö skriver også at man kan tenke seg at roboter kan brukes hjemme hos pasienter for å kommunisere med lege på et legesenter.
Etiske aspekter
I Sverige i februar i år utga Statens medicinsk-etiska råd en rapport om etiske aspekter ved roboter og overvåkning i eldreomsorgen. Rådet mener at robot- og overvåkningsteknikk har et stort potensial til å forbedre kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene. For enkelte eldre som kanskje ikke ønsker at andre personer skal være med på toalettbesøk eller i dusjen, kan en robot oppleves som mindre inngrep i ens integritet. Dessuten ville man slippe å vente på personal som var opptatt med andre ting, og dermed bli mer selvstendig. For personalet kan robotassistanse ved løft og forflytninger spare mange rygger. Også overvåkning i hjemmet tas opp i rapporten. Et kamera i leiligheten eller en GPS-sender utendørs kan oppleves som en trygghet for eldre, skrøpelige personer. Andre vil oppleve overvåkning som svært ubehagelig. Det medisinsk-etiske rådet mener derfor at en utvikling og introdusering av den nye teknikken må skje på en ansvarsfull og etisk måte med individuelle vurderinger i hvert tilfelle. Å lytte til den enkeltes ønsker er sentralt, og det kan bli vanskelig med personer som har demens, som ikke alltid er i stand til å ta stilling. I så fall bør man spørre personalet som er der til vanlig, mener rådet. I Norge er spørsmålet ikke diskutert ennå i Rådet for legeetikk, men skal man tro japanerne, er robotene kommet for å bli. •
×
Bli med å bidra!
Du leser Magasinet Psykisk helse, dedikert til å spre kunnskap og øke åpenhet - med kvalitetssikret innhold. Denne og mange av artiklene er gratis.
Men vi trenger din støtte! En liten sum kan gjøre en stor forskjell. Med bare 50 kroner kan du bidra til å:
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.
• Spre viktig informasjon til flere som trenger det.
• Øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Gi håp og støtte til alle som sliter.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse for alle! Hjertelig takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.