Dikt for tilfriskning

For noen år siden ble Helge Torvund diagnostisert med kreft og måtte legge yrket som psykolog på hylla. Fra sykesengen la han siste hånd på Alabama?, en musikalsk samling dikt der de fire ordene ble trykket første gang. Med fire ord har han nådd inn i sjela til mange. Nå trykkes diktet igjen i Bokklubben Nye Bøkers antologi

Dikt for livet:

Lyset 

du treng

finst

I tillegg til diktsamlinger har Torvund utgitt «Sjelsord-terapi, poesi og hypnose» om forholdet mellom poesi og terapi. Selv forklarer han at de aller fleste diktene han skriver inneholder en form for bearbeidelse av noe han har opplevd.

– De tar for seg noe opplevd, bearbeider det og presenterer det hele i et poetisk formspråk.

På flere plan

– I samlinga «Alabama?» og i langdiktet «Alvorleg frisk» i «Alt brenner,» som kom seinere, bearbeider jeg helt åpenlyst dette å få en diagnose, å få cellegift, strålebehandling og gjennomgå operasjoner. Jeg begynte med mens det skjedde, slik at bearbeidinga av dette stoffet foregikk på mange tidsplan og ulike nivåer.

Torvund forteller at å ha et slikt prosjekt som Alabama? ga ham en tilleggsopplevelse til det andre som skjedde.

– Jeg hadde en plan om å forene opplevelsen av å være pasient på et fem-mannsrom, å lytte til musikk på iPod-en, og å se på landskapet utenfor vinduet der jeg lå i sjette etasje.

Å vite at det han opplevde var råstoff til et litterært prosjekt hjalp ham å ta oppmerksomheten bort fra smerte og kjedsomhet og sette ham i et mer kreativt og positivt modus når han hadde krefter til det, for­teller han.

– Den mest uventede delen av bearbeidinga var også en av de viktigste. Jeg hadde en kirurg som var svært oppmerksom i oppfølginga, og som på et senere tidspunkt, da diktene var offentliggjort, spurte meg om å komme tilbake til posten jeg var innlagt på, og lese noen av dem, fortelle om min erfaring med sjukehuset, og svare på spørsmål fra personalet. Jeg takka ja, og opplevde det som en sterk og fin stund, forteller Torvund.

Da han kom ut av sykesengen kom bøkene på rekke og rad. Dikt ble musikk, og Torvunds fire lysfylte ord ble med på albumutgivelsen The Light You Need Exists med Randi Tytingvåg Trio.

Dikt er allerede rundt oss i hverdagen, mer eller mindre åpenlyst i salmer, sangtekster, regler og rim, mener Torvund.

Skriving som terapi

Selv brukte han skriveterapi, en metode som er utbredt i det amerikanske helsevesenet da moren hans gikk bort. Han bearbeidet sorgen ved å skildre den vonde prosessen det var å miste henne.

– Det finnes et menneskelig behov som –  jeg vil ikke si poesien tilfredsstiller, men nærer.

Hva er det særskilte med det poetiske språket? Det er et uhyre spennende område som man vet lite om, mener Torvund. Mange leter – forgjeves – etter en bestemt skjult mening når de leser dikt.

– Som om diktet var en slags rebus eller gåte med ett bestemt fasitsvar. I stedet er det selve denne uklare og flytende stilen diktet har, som er budskapet. Språket kan avspeile hvordan tankene våre beveger seg i en slags drømmeaktig og assosiasjonsrik tilstand. Dette fører oss også tett opp til noe terapeutisk ved diktet, et slags freudiansk frislepp, der kontakten med det ubevisste blir åpnere, sier Torvund.

Kortform i sosiale medier

Helge Torvund bor på Ogna på Jæren, der land­skapet og poeten blir ett. Der det suser fra siv og tvitrer i trærne, summer og skvulper i fjæra. I 20 år har Torvund brukt sosiale medier for å øke interessen for poesi i Norge. Han har gitt poesileksjoner på Dikt­kammeret, et nettsted for diktskriving med over én million innlegg, har vært inspirator for debutanter og han har gitt skrivelystne en felles plattform der de kunne utvikle lyst til lyrikk. Og han tvitrer.

– Det er en kortform som passer i sosiale medier. Å lese korte tekster passer godt inn i hektiske hverdager, men viktigere tror jeg det er at poesien representerer en annen måte å bruke språket på som det fins et sterkt behov for. Poesien er jo veldig gammel, men også i stand til å tilpasse seg og forandre seg.

– Hva betyr dikt for folk i kriser?

– Det betyr i hvert fall at det finnes et menneskelig behov som poesien kan nære og som ikke er lett å få andre steder. Ofte tyr mennesker til poesien når det er krise og det vanlige språket ikke strekker til. Poesien er en språklig ressurs. Mange har behov for uttrykk som vekker noe dypere, og det er det som poesien tydeliggjør. Jeg tenker vel egentlig på dette at man bruker språket på en annen måte i dikt, og på en måte lager noen språkskulpturer som fungerer – lik et kunstprosjekt.

Tekst og tegning

Helge Torvund har også et lite uhøytidelig prosjekt «FilosoFisk» der han slipper til barnet i seg og tegner det absurde.

– Mens jeg tegner har jeg den samme glade og lette følelsen jeg hadde som liten gutt med fargestifter på stuebordet mens det regnet ute.

Så setter han en tekst til tegningen. Det må være klokt, men lekent, sier han, selv om det plutselig kan bety noe fint. Han kaller kjærlighet et nav i diktene sine.

– I mine dikt er dette et nav som mye dreier seg rundt. Men i diktene kan også mangelen på denne form for tilknytning være tema, som en følelse av lengsel, ja tapsfølelser og sorg, når ensomhet og isolasjon slår inn. Men viktigst er jo den gode følelsen, gleden over å stå i en større sammenheng, jubelen over det spirende liv. •