NOVELLE
– Og hva faen har han tenkt, egentlig? Skal han mure opp et jævla svømmebasseng som en annen nessekonge, nærmest freste han, – ser han for seg en forbanna tennisbane nede ved brygga? Sakte løfta han kroppen opp av fluktstolen, myste. Det funkla i signetringen. Var øya smale på grunn av sola som akkurat skar klar av tuntreet, eller på grunn av oss? tenkte jeg. Han gikk mot kjøleskapet inne i hytta, mumla at sola sto i senit. Skritta var lette. Broren min og jeg satt på den hvite utebenken, den som mora mi danderte med uteputer og myke fleecetepper de gangene hun var med.
Faren min vrengte av seg T-skjorta. Varmen gjorde ham pløsete, det senka seg noe stakkarslig over de pærelignende kinnbeina. Ett rapp med smørkniven og korken var av. Det var bare her på hytta faren min drakk midt på dagen. Og selv om ølkassa fyltes raskt med tomgods, mista han aldri fatninga over påfunna jeg dro med broren min på; som regel satt han bare i fluktstolen og kikka utover sin barndoms sommerrike.
