Anoreksi kan endre hjernen

  – Det er en kjent sak at hjernen krymper hvis man har anoreksi, sier postdoktor Lasse Bang, som rett før jul tok doktorgrad ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo med avhandling om hjernenettverk hos kvinner som har hatt anoreksi. – Behandlere forteller at pasienter med anoreksi er opptatt av egen hjernestørrelse, sier han. Bang jobber ved RASP, Regional seksjon for spiseforstyrrelser, ved Oslo universitetssykehus. Han har mastergrad i psykologi og hjerneforskning fra Universitetet i Oslo. – Tidligere studier av kvinner med anoreksi viser at hjernen deres har mindre hjernevolum, altså at hjernen krymper når man er undervektig. Men blir man frisk og går opp i vekt, går også hjernen opp i vekt. Dette viser forskning fra flere land, inkludert studiene i min doktorgrad. Jeg har også forsket på hjerneaktiviteten til kvinner som har vært friske av anoreksi i flere år, sier Bang.

Bang undersøkte 44 voksne kvinner, 22 av dem hadde hatt anoreksi. Alle ble undersøkt i MR-maskin, der hjernen deres ble skannet mens de så på en skjerm. – De måtte løse oppgaver mens de lå i MR-maskinen. Oppgavene gikk blant annet ut på å ignorere følelsesladete ord og ansikter. Hjerneaktiviteten viste at deres følelsesnettverk er annerledes enn hos kvinner som ikke har hatt anoreksi. De som har hatt anoreksi, har en svekket evne til å regulere følelser. Bang forteller at bildene og ordene på skjermen som alle måtte ignorere, handlet om sinne og frykt.

Tidligere forskning har avdekket at anoreksi gir problemer med å være fleksibel. Tenkemåten og atferden er preget av tvang, og man har fastlåste rutiner og tenkemåter. Mange blir svært detaljorienterte. – Dette er noen av flere aspekter ved anoreksi, men det er ikke dette jeg har forsket på. Derimot har jeg fokusert på hjerneaktiviteten relatert til problemer med å regulere følelser som angst og frykt, som pasienter med anoreksi har. – Har man problemer med følelsesregulering i utgangspunktet, før man utvikler anoreksi? – Om hjernen deres var slik forut for at de utviklet anoreksi, kan vi ikke konkludere med. Vi vet at svekket evne til å regulere følelser er en av flere sårbarheter for å utvikle anoreksi. Men ved å studere hjernen kan vi forstå lidelsen bedre. Han legger til at endret hjernenettverk for følelser sannsynligvis øker risikoen for anoreksi. – Men alle har ulike hjerner. Det er det som gjør at vi er forskjellige mennesker. Derfor går det ikke an å si at den som har anoreksi, har en hjerneskade, bare at hjernen er annerledes hos den som har lidelsen.

Bang rekrutterte kvinnene som er med i doktorgradsavhandlingen, via ulike nettsteder og organisasjoner for kvinner med spiseforstyrrelser. Han forteller at det var stor interesse for å delta i forskningen. Alle deltakerne i studien ble intervjuet før hjerneundersøkelsen. – Jeg vil ikke sette psykologi og hjerneforskning opp mot hverandre. Jeg tror at også behandlere kan ha god nytte av kunnskap om hjernen til sine pasienter. Ved å studere hjernen kan man bedre forstå sårbarhetene for, og mekanismene bak, psykiske lidelser.

I enkelte land brukes en ny hjernebasert behandlingsmetode til å behandle depresjon, forteller Bang. – Det går an å stimulere hjernenettverkene for følelser, slik man gjør i for eksempel USA. Uten å gjøre kirurgisk inngrep kan man gi pasienter med depresjon transkraniell magnetisk stimulering. Da påvirker man hjernenettverkene for følelser. Samme metode kan muligens hjelpe mot anoreksi. Det pågår forskning for å undersøke dette. Dette viser at hjernebaserte behandlingsmetoder har et stort potensial i behandlingen av enkelte psykiske lidelser. – Viser hjerneforskningen at anoreksi er arvelig betinget, eller blir hjernen endret av omsorgssvikt i barndommen for eksempel? – Nei, det kan vi ikke vite ut fra å se på hjernen hos den enkelte. Da måtte man ha undersøkt de samme personene fra de er barn og til de er voksne. Det er flere risikofaktorer for å utvikle anoreksi. Arv er en av dem, men også kroppspress eller omsorgssvikt. Men jeg tror hjerneforskningen har mye å bidra med når det gjelder å forstå psykiske lidelser, uten at det står i motsetning til psykologi, sier Lasse Bang. •