5 spørsmål: Gjeld og psykisk helse

– To av tre personer med gjeldsordninger har helseproblemer. Blir man syk av gjeld eller får man gjeld av å være syk? 

– Begge deler. Gjeldsproblemer er veldig skambelagt. Mange forteller ikke engang om problemene til sine nærmeste og lever et dobbeltliv. Hvis de forteller, er de svært selektive for hvem de åpner seg for. Det hender at vi er de første som får vite om gjeldsproblemene gjennom våre undersøkelser. Intervjuene blir terapeutiske i seg selv. 

– Hvordan er de terapeutiske?

– Når man har stor gjeld man ikke klarer å håndtere, må man først erkjenne at man har et problem. Intervjuene er en del av prosessen, av og til også starten. Noen ganger er det for sent, da trenger man profesjonell hjelp. Hvis man ikke får hjelp med gjeldsordning, kan det komme til et punkt der man føler at man må velge mellom å ta livet sitt eller å etablere en ny sosial identitet, å bli en skyldner som ikke gjør opp for seg. De vi intervjuer er overlevere. De får hjelp, men de må leve med et sosialt selvbilde med lavere anseelse. 

– Hvorfor er det sånn?

– Normen i vårt samfunn er at du skal gjøre opp for deg, og det settes gjerne likhetstegn mellom dårlige betalere og dårlige mennesker. Derfor gjør du gjerne opp den personlige gjelden, «æresgjelden», som lån fra venner og familie. Så lar du kanskje bankgjelden suse. Det kan man leve med en stund og si at jeg har gjort det jeg kunne, men man må alltid forklare seg. 

– Kan redselen for å tape anseelse overdøve viljen til å leve? 

– Ja, for noen, det kalles en aversjon mot deklassering. Det er farlig å bære en slik byrde alene. 

– Hva kan gjøres, utover at psykologer begynner å snakke om økonomi?

– Problemet er at mye av vår velferd er lånefinansiert. Man forventes å låne penger ikke bare til bolig, men også forbruk, for eksempel bil. Det er lettere å få 10 000 kroner i forbrukslån enn 1000 kroner av NAV, som en fagperson uttalte nylig. Hvis du har forbruksgjeld og rammes av sykdom, mister jobben eller får uføretrygd, kan du sitte hardt i det. Vi burde ha en oppfølging av personer under gjeldsordninger. Fastleger og psykologer burde ha et nettverk av økonomirådgivere å henvise til. Og skoler burde være oppmerksom på at selv 50 kroner i måneden til
klassekassen kan være hardt for mange. •