Lukk

«Ingen kan hjelpe meg»

Hva skjer når enkelte pasienter ber om akuttmedisinsk bistand og beslaglegger store deler av kapasiteten i nødetatene?

Av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse

I 2022 hadde eksempelvis AMK-sentralen ved Oslo universitetssykehus over 100 såkalte «multibrukere» de var i hyppig kontakt med. En av dem ringte 450 ganger på fire måneder. En annen ringte over 3000 ganger på ett år. Det er en umulig oppgave å sette hensiktsmessige grenser for gjengangerne i AMK når virksomme alternativer ikke finnes.

UKOM har nå sett på saken til Malin i sin siste rapport publisert 19.mars. Malin hadde et stort og sammensatt symptomtrykk, og strevde med suicidalitet etter en oppvekst med utenforskap, spiseforstyrrelser og en Asperbergs-diagnose som først kom da hun var 19. Vi har hørt mange historier som ligner. Malin ruste seg fra hun var 17, noe som tiltok da hun flyttet inn på barnevernsinstitusjon og ble ytterligere eksponert rus. Familien og hjelpeapparatet sto på, men hun opplevde likevel et jevnt funksjonsfall.

Malin var en av dem som ofte aktiverte nødetatene. Men hun ringte aldri selv. Hun håndterte vonde følelser med å aktivt sette seg selv i farlige situasjoner og gå tynnkledd om vinteren, og hadde både kjente selvmordstanker og selvmordsforsøk med på veien. DPS og fastlege sto ansvarlige for helsehjelpen til Malin. Siden hun som regel ikke ønsket innleggelse i psykisk helsevern, ble hun nødetatenes og legevaktens ansvar når symptomtrykket økte etter kl. 22 på kveldene.

De siste tre ukene rykket ambulansetjenesten ut 20 ganger for å hente Malin. Da selvmordet kom, ble nødetatene vitne til selve handlingen. De var godt kjent med Malins planer og ønsker om å ta sitt eget liv, men likevel klarte ingen å forhindre selvmordet. Det siste Malin sa var at ingen kunne hjelpe henne. Hva kan vi lære av Malin og historier som hennes?

Ifølge UKOM må vi kalibrere behandling og tjenester mellom etatene, slik at hjelpen koordineres og tilpasses pasientens behov. Malin ble verre selv om hun fikk omfattende hjelp. Problemet var at hjelpen var fragmentert. Når nødetatene blir hjelpeapparatets sikkerhetsventil og den sammensatte, tverrfaglige hjelpen uteblir har vi et problem som blant annet resulterer i at kapasiteten i AMK blir sprengt uten at den gir langsiktige resultater for noen.

Alle mennesker har rett på en god livskvalitet og et mye lengre liv enn det Malin fikk. Vi må differensiere hjelpen på en måte som gir «multibrukerne» langsiktig hjelp. Det vil også føre til at de akutte tjenestene blir brukt til formålet, som er øyeblikkelig hjelp.

 

Del på sosiale medier