Søvnvansker er et utbredt problem. I de fleste vestlige land i verden opplever nærmere hver tredje av den voksne befolkningen ukentlig søvnvansker, mens rundt 10 prosent tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene for en søvnlidelse. Kroniske søvnvansker kan påvirke både den psykiske og fysiske helsen, men det finnes behandling og veiledning som hjelper mange.
Børge Sivertsen på Folkehelseinstituttet har i samarbeid med Søvnforskningsgruppen ved Det psykologiske fakultet på Universitetet i Bergen sammenliknet kort- og langtidseffekten av psykologisk behandling i form av kognitiv atferdsterapi og sovemedisiner på søvnkvaliteten hos eldre voksne. Han sier søvnforstyrrelser kan ha mange årsaker.
– Det finnes dessverre ikke et kort og enkelt svar på hvorfor noen utvikler søvnvanskene. Ofte er det et samspill av arvelighet og miljøfaktorer. Man regner med at i omlag 60 prosent av tilfellene forekommer søvnvanskene sammen med en somatisk sykdom eller tilstand, mens en av fire opptrer sammen med en psykisk lidelse (komorbid insomni). De resterende 15 prosent har det man kaller primær insomni, det vil si at søvnvanskene opptrer uten andre somatiske eller psykiske symptomer, sier Sivertsen.
Helsekonsekvenser
Søvnvansker er ikke bare plagsomme, men kan også påvirke helsen negativt.
– Om man går ubehandlet med insomni over lengre tid, øker risikoen betraktelig for å utvikle en psykisk lidelse. Tall fra Norge viser for eksempel at risikoen for å utvikle depresjon er seksdoblet hos personer med kronisk insomni, sier Sivertsen.
Ved å kople den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT-2) med offentlige registre over personer på uføretrygd, fant Børge Sivertsen en overraskende sterk effekt av dårlig søvn. Personer med kroniske søvnvansker hadde en nesten firedoblet risiko for å bli uføretrygdet sammenlignet med personer uten søvnproblemer. Selv ved å kontrollere for effekten av andre psykiske og kroppslige plager eller diagnoser, i tillegg til utdanning, skiftarbeid og livsstil, var det nesten en fordoblet risiko for at personer med dårlig søvn blir uføretrygdet.
Kognitiv terapi
Men Sivertsen sier at det finnes god og effektiv hjelp for søvnproblemer.
– Sammenlignet med sovemedisiner vet vi at kognitiv atferdsterapi (KAT) har minst like god korttidseffekt, og adskillig bedre langtidseffekt. fire av fem pasienter som gjennomfører en KAT-behandling blir bedre, og mange blir fullstendig kvitt søvnvanskene sine. Mye av årsaken til at kognitiv terapi fungerer så godt mot søvnvansker er nok at pasientene selv lærer seg teknikker som gjør dem i stand til å ta kontroll over sin egen søvn, det vil si hva som fungerer og ikke minst hva som ikke fungerer, sier Sivertsen.
Ofte er det ikke langvarig og inngående psykologisk behandling som skal til, men snarere å tvinge kroppen inn i god døgnrytme og stabile rutiner, samtidig som pasientene lærer seg noen enkle teknikker for å håndtere negative tanker og bekymringer som så ofte kommer når man forsøker å får sove.
Søvnskolen
Søvnskolen i Lørenskog er et tilbud for mennesker som trenger hjelp med sine søvnvansker. Psykolog Andreas Segrov jobber i Psykologibistand som har vært samarbeidspartner med Lørenskog kommune i forbindelse med Søvnskolen. Han sier et hovedkjennetegn ved skolen er at den ikke er en behandlingsmodell, men en undervisningsmodell. Tanken er at god helseformidling også kan skje i en ramme der mottakeren har status som elev, og ikke som pasient. Skolen skal være en normaliseringsarena, samtidig som de formidler oppdatert psykoedukasjon om gode søvnvaner, praktiske ferdigheter som kan bedre søvnen og mentale verktøy for å håndtere tankevirksomhet som kan være søvnhemmende.
– Gjennom Søvnskolen har vi erfart at undervisning og normalisering av søvnplager i seg selv har en positiv effekt: for mange blir det mindre belastende å leve med den utfordringen der er å ikke få sove, sier Segrov.
Deltakerne er i aldersspennet fra 18-75 år. Kravet for deltakelse er at de har søvnproblemer og at de er innbyggere i Lørenskog kommune. Så lenge disse kriteriene er møtt, får de fire samlinger med undervisning gratis.
– Vi gjennomgår rådene for søvnhygiene, men har også diskusjoner om søvnrelaterte tema, samt enkelte øvelser i for eksempel avspenning, forteller Segrov.
Han sier at deltakerne som regel kan forstås på tre ulike måter: 1) de som har et biologisk utgangspunkt for søvnplagene, som sykdom, skade, overgangsalder, aldring og så videre 2) de som står i en vanskelig livsfase som naturlig nok medfører søvnvansker, som jobb-bytte, skilsmisse, stress, overarbeiding og så videre, og 3) de som på et tidspunkt har slitt med søvn tidligere, og som har fått en «hang-up» som gjør at de har blitt redd for ikke å få sove igjen.
Søvn og psykiske problemer
Segrov bekrefter i likhet med Sivertsen at søvn og symptomer ofte går hånd i hånd. De fleste psykiske plager – særlig når de når et moderat til alvorlig nivå – medfører søvnplager. Forskning de senere årene har vist at søvnløshet også kan øke risikoen for å utvikle depresjon og angst. Dette gjelder likevel ikke for alle.
– Snur vi det på hodet kan vi si at den gode nyheten er at det å jobbe med søvnplager i et behandlingsopplegg, i seg selv kan bidra til at andre symptomer blir mindre plagsomme, sier Segrov.
Søvnvansker kan også påvirke enkelte biologiske faktorer, som immunforsvaret, og gi økt risiko for fedme.
– Det er likevel viktig å huske at livsstilsvalg kan kompensere for enkelte av disse konsekvensene. Der er ikke alltid så ille som Dagbladets søvnoppslag skal ha det til, sier Segrov.
Han forteller at utskrivning av søvnmedikamenter i Norge har økt de senere årene. Også til barn skrives det ut mer sovemedisiner. Trendstudier har vist at innsovningsvansker også har blitt mer utbredt de siste 10 årene, og man ser flere årsaker til dette: et døgnåpent TV-tilbud, utstrakt internettbruk, og at svært mange oppgir at de bruker elektroniske medier (telefon, PC, nettbrett) i sengen før de legger seg.
– Sovemedisiner er, for de aller fleste, en dårlig langtidsløsning. Flere medikamenter er vanedannende og skal i utgangspunktet bare benyttes i en svært begrenset periode. På Søvnskolen oppfordrer vi deltakerne til å gå i mer aktiv dialog med fastlegen sin dersom de bruker sovemedisin. Stadig flere studier viser at kognitiv behandling for insomni i mange tilfeller har bedre resultater på søvnløshet enn medisiner. Det er også mye sunnere, sier Segrov.
Bedre oppfølging og økt kunnskap
Segrov tror at fastlegene i det ganske land trenger en mer fremoverlent oppfølging overfor pasienter som bruker sovemedisiner. Helsepersonell må bli flinkere til å kunne snakke godt om søvnplager, og til å formidle relevant kunnskap om dette videre. Han mener en av de mest effektive behandlingsmetodene for søvnmangel, en metode som kalles søvnrestriksjon, burde vært på repertoaret til alle som jobber med søvnplager.
– For at dette skal bli mulig må helsepersonell få opplæring i denne metoden, som kort fortalt innebærer at personen med insomni skal «spare opp» nok søvn til at vedkommende sover bedre når hun først går til sengs. Målet er å tilbringe mindre våkentid i sengen, rett og slett. Hvis helsepersonell hadde blitt tre hakk bedre på å benytte denne metoden i behandling, så hadde vi fått massive gevinster både på folkehelsenivå og i arbeidslivet. Det ville ført til færre fysiske og mentale plager i befolkningen, og økt muligheten for arbeidsdeltakelse, avslutter Segrov.
Begge prosjektene har fått støtte av Extrastiftelsen gjennom Rådet for psykisk helse.
