Folkehelsemeldingen viser velferdsgapet i klassesamfunnet

Tiden er inne for å utvide mulighetsrommet slik at velferdssamfunnet kan romme alle. Dette er et ansvar hver enkelt kommune må bli satt i stand til å ta.

Gode, lange liv uavhengig av sosial bakgrunn er målene som fremmes i den nye folkehelsemeldingen. Meldingen angir kurs for myndighetenes satsning de neste årene. For å rette opp skjevutviklingen i folkehelsa og sørge for at satsingen når frem på tvers av klasseskillene, trenger vi at flere vurderinger blir omgjort til konkrete løfter om handling. Vi har nok kunnskap. Problemet er at vi ikke tar den i bruk fordi finansiering og incentiver uteblir.

Finansiert forebygging

Vi har akutt behov for langsiktig satsing som forebygger og retter opp velferdsgapet. Forebygging har ikke politisk sex-appeal. Det kan ta lengre tid å måle effekten av tiltakene enn varigheten av en gjennomsnittlig politikerkarriere. Nå etterlyser vi handlekraften som skal til for å sette inn det forpliktende nådestøtet for folkehelsa.

Alle faktorer er med å påvirke helsetilstanden, så vi er avhengige av en sektorovergripende strategi for å fordele virkemidler og beskyttelsesfaktorer på alle arenaer der myndighetene kan påvirke. Det er lavterskeltiltakene som gir best utbytte, og signalet i meldingen er at vi heller skal forebygge enn å behandle. Hvis man fanger opp mennesker i risiko tidlig i en negativ utvikling skal det mye mindre til for å snu, og sjansen for tilfriskning er betraktelig mye bedre. Spørsmålet er hva slags incentiver som gis til kommunene, som først og fremst må stå for forebyggingen.

Sosiale forskjeller i helse

De sosiale forskjellene i psykisk helse er betydelige. Sosial utjevning vil bidra til en bedre psykisk folkehelse. Det å oppleve utenforskap og manglende deltakelse i samfunnet gir risiko for lav livskvalitet og dårlig psykisk helseutvikling. Er du barn av foreldre med lav inntekt er risikoen for diagnostiserte psykiske lidelser opp mot fire ganger så høy. Det skiller 14 år i levetid mellom menn som tjener godt og dårlig. De med god utdanning får i snitt seks år ekstra å leve sett opp mot en med lav utdanning. Vi må hente inn årene og bruke lukkingen av avviket som en målenhet for suksess.

Hva er de største truslene mot psykisk folkehelse?

Ensomhet er en av våre største folkehelseutfordringer. I Norge oppgir over 20% at de er ensomme, og den høye andelen unge er bekymringsverdig. Regjeringen viser ikke handling gjennom kun å vurdere en handlingsplan mot ensomhet. Vi trenger konkretisering og handlekraft, og forventer en handlingsplan som forplikter, har konkrete mål og plan for oppfølging. Vi trenger en ensomhetsminister som kan fronte alle de spesifikke problemene som ensomhet utløser og kontinuerlig motvirke ringvirkningene av utenforskapet dette medfører.

Det er en uløselig binding mellom ressurssituasjon og risiko, og det er klare sammenhenger mellom økonomi og helse. Folkehelsemeldinga erkjenner verdien i å få folk i jobb og ut i samfunnet. Det å ha noe å gå til gir avgjørende helseeffekter. Nå må vi sørge for at arbeidslivsordningene blir så fleksible at arbeid som aktivitet kan bidra til å stabilisere og fremme psykisk helse i befolkningen.

Norge har vedtatt en nullvisjon for selvmord. Årene går uten at vi klarer å redusere selvmordstallene. Dette er et folkehelseproblem. Vi vet mye om hva som virker selvmordsforebyggende, og en del av tiltakene hører hjemme i helsetjenesten. Allikevel vil vi ikke lykkes i en gjennomgående satsing dersom vi ikke ser selvmordsrisiko som en trussel mot folkehelsa og kommer med forpliktende og sektorovergripende tiltak. Lavterskeltiltaket YAM, et opplæringsprogram for elever på ungdomsskolen, er et eksempel på folkehelsebygging som må ses på tvers av sektorer og nivåer. Vi har ikke råd til å la være når vi vet at det redder liv.

Vold er et folkehelseproblem

Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner er store folkehelseproblemer i Norge. Én av fem oppga nylig at de hadde blitt voldtatt og mellom 5-10% av Norges barn blir utsatt for grov vold eller seksuelle overgrep. Disse dystre tallene har utløst historiske satsinger over statsbudsjettet og signaler om høy prioritet fra riksadvokaten, og det er prisverdig at folkehelsemeldingen har løftet frem feltet som et folkehelseproblem. Det vi savner er krav om handlingsplaner med plan for implementering i den enkelte kommune der barna bor. Under halvparten av landets kommuner har per i dag en slik handlingsplan. Vi må ut av siloene og se disse problemene på tvers og under ett både lokalt og nasjonalt hvis vi skal ha noen sjanse til å avverge og hjelpe. Problemstillingen angår alle, og er et av de folkehelseproblemene som ødelegger helsa og øker sårbarheten vår livet ut.

Vold og overgrep er av de største risikofaktorene vi kjenner til for å utvikle psykiske lidelser. Det er derfor bekymringsfullt at vold i nære relasjoner og alvorlige seksuelle overgrep øker i befolkningen. Vi trenger derfor forpliktelser som kan forebygge og bekjempe vold og overgrep i forlengelsen av folkehelsemeldinga. Når vi nå vet at vold i nære relasjoner påførte det norske samfunnet et forventet samfunnsøkonomisk tap på 92,7 milliarder i 2021 vil det alltid lønne seg å forebygge risiko.

Folkehelse er ikke et valg

Det er ikke uvanlig å definere folkehelse som en gjenspeiling av befolkningens valg for å forebygge sykdom, forlenge liv og fremme helse. Mange av oss tar frie valg, men vi kommer ikke unna at situasjonen du står i totalt sett er avhengig av mange faktorer vi ikke rår over. Her synes vi folkehelsemeldingen treffer blink. Det er mange drivere som ligger bak våre valg, og nå er vi en situasjon her i landet at vi må snakke om sosial klasse som en av disse driverne. Livssituasjonen vår er preget av sammensatte mekanismer i samfunnet, genetikk, generasjonsoverførte muligheter eller mangel på muligheter og om vi hadde flaks eller uflaks i foreldrelotteriet. Det er en rekke faktorer vi ikke kan velge oss bort fra som er uløselig bundet til vår psykiske helse. Dårlig økonomi er en driver for psykiske helseproblemer. Omsorgssvikt er en annen. Arbeid, fritid og relasjoner er andre faktorer som kan gi mestring og derved psykisk helsebeskyttelse. Alle må fremover gå ut av utdanning og ha en forståelse for hvilke faktorer i livet som påvirker helsa.

Av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse.