Elevenes psykiske helse bygges også på skolen

I saken «Eit spørsmål om liv og helse» i Dag og Tid 23. september omtaler Ole Jacob Madsen noen av farene ved psykologisering som han ser i argumentasjonen knyttet til lærerstreiken. Det finnes ingen forskning som kan peke på hvordan en streik rammer elevers psykiske helse etter to år med nedstengning. Vi mener likevel at summen av risikofaktorer som var til stede i dagens situasjon tilsier at streiken måtte avblåses for å skåne elevenes psykiske helse.

Det er en uløselig binding mellom læring og psykisk helse. Et av hovedrådene for å opprettholde en god psykisk helse og livskvalitet er nettopp å fortsette å lære livet ut. Per i dag er skolen en av de viktigste læringsarenaene i livet for unge mennesker, og det er ikke alarmisme å påpeke bekymring når lærerstreiken varte i rekordlang tid. Snarere tvert imot. Å kalle denne bekymringen «terapeutisering» er å bagatellisere elevenes grunnleggende behov.

Skolen er en beskyttelsesfaktor

Skolen er en av arenaene som ivaretar barns struktur i hverdagen, læring, utvikler elevene sosialt i nettverk, vennskap og samspill og slår en ramme rundt unge liv der ulike faggrupper skal stå sammen om hjelp og støtte når livet butter imot. Det er ikke lærernes skyld når de andre støttetjenestene i apparatet er preget av tidspress, underbemanning eller totalt fravær. Dette er strukturelle mangler som må fikses, og som en streik ikke kan løse.

Har du problemer så vil det ofte være skolen som fanger opp og varsler om dem, selv om det ikke er skolens ansvar å løse problemene. Denne følge-med-funksjonen er supersentral for alle lærere. Videre er skolen et fristed for barn som ikke har det lett hjemme og lærerne blir ofte rollemodeller. For barn med funksjonsnedsettelser og andre problemer kan skolen være en livreim til normalitet. For barn med sosiale problemer og trøblete hjemmeforhold kan det dessuten skorte på kompenserende faktorer i hjemmet. De trenger skolen for å ivareta håp og progresjon. Alle trenger noe å gå til uansett hvor du kommer fra og hva du har med deg.

Akutt press på psykisk helse

Det har aldri stått dårligere til med den psykiske folkehelsa her i Norge, og risikofaktorene står i kø. På befolkningsnivå er det 10% som fremdeles sliter som en konsekvens av nedstengning og isolasjon selv om de ikke tidligere har hatt psykiske helseplager. En konsekvens av lærerstreiken er akutt press på elevenes psykiske helse. Langt flere har mer sårbarhet i livet sitt nå enn før. Barn og unges velferd, kunnskapsnivå og sosiale liv ligger i potten. Derfor må vi prioritere de unge, som var blant de gruppene som ble mest skadelidende under nedstengningen, da struktur, stabilitet og sosiale møteplasser forsvant samtidig som læringsmulighetene var glisne.

Når en av hovedarenaene for ungdommene igjen ble borte da skolen var streikestengt, var mange på bristepunktet. Skolefrafall og utvikling av langvarige problemer kan bli en av streikens mange konsekvenser. For hver ungdom som aldri kommer i jobb blir det samfunnsøkonomiske tapet beregnet til 16 millioner kroner, og i tillegg har vi de personlige omkostningene ved å stå utenfor. Det kunne blitt kostbart å ikke satse på gode kår ved skolene.

Mestring og utvikling

Det å lære er i seg selv noe av det viktigste vi gjør for å ivareta vår psykiske helse. Er man så heldig å oppleve en god skolehverdag med dyktige lærere vil en konsekvens bli mestring og utvikling. Det er i seg selv faktorer som øker motstandskraften i livet i møte med belastninger og motgang. En god lærer vil med andre ord bidra positivt når vi bygger vår psykisk helse i oppveksten selv om det ikke står i jobbeskrivelsen. Vi håper at lærerne får et oppgjør som de kan leve med, og at lærernes psykiske helse og rekrutteringen til yrket ikke blir skadelidende. Det var på tide å stoppe streiken. Nå må myndighetene rydde opp, gi lærerne fremtidsretta vilkår de kan imøtekomme og satse alt på fornøyde elever som tetter igjen kunnskapshullene fra de siste to årene i stedet for å øke dem.

Dette debattinnlegget av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, har vært publisert i Dag og Tid.