Coronaviruset brer om seg og alle har fått en ny hverdag. Situasjonen er en stor psykisk belastning for oss alle. Vi må legge om måten vi lever på midlertidig, men på ubestemt tid i en felles og solidarisk aksjon for å bremse viruset så alle får helsehjelp når de trenger det. Vi står i en svært alvorlig situasjon som ikke har noe sidestykke i fredstid for de av oss som er oppvokst i Norge.
I møte med denne nye virkeligheten vil folk reagere forskjellig. Usikkerhet, ubehag, redsel og helseangst vil være helt vanlige reaksjoner i møte med et virus vi ikke har kontroll på. Det er helt forståelig. Vår evne og våre muligheter til å takle belastninger er forskjellig. Det er også en del av oss som er i risikogrupper og må ta ekstra forhåndsregler. En tilleggsfaktor er at Norges økonomiske situasjon er under stort press, og at uvanlige ord og begreper som permittering, konkurs og resesjon (økonomisk nedgang) blir dagligdagse i mediebildet. Den psykiske folkehelsa er under et kollektivt press.
Det finnes ingen quick-fix på coronaviruset, og hver og en må anerkjenne alvoret i situasjonen. Det er psykisk tøft for mange, og kanskje særlig de som allerede sliter med angstlidelser og depresjon. Samtidig er det viktig å ta de grepene i eget liv som gjør det lettere å leve fra dag til dag. Vi kan selv skape en viss grad av forutsigbarhet og rutiner for å danne en slik konstruktiv ramme rundt vår nye hverdag. Vi bør alle ha faste rutiner for å skaffe oss oversikt og faktakunnskap slik at vi er oppdatert på situasjonen med en jevn regelmessighet. I tillegg er det lurt å holde en viss aktivitet der man kan – det å gå turer, lage mat og holde på det man kan av dagligliv er viktig. Våre Hverdagsglede-råd om hvordan du kan ta grep i eget liv for å få det bedre ved å knytte bånd, være aktiv og oppmerksom, lære og gi er gjennomførbare. Vi bør endre handlingsmønsteret, og heller ta en telefon enn et besøk.
Ensomhet og kontaktsavn vil bre om seg over de neste ukene, og vi kan alle tenke på hvem vi kan glede med en ekstra telefon eller melding. Mange vil nå sitte med begrenset eller ingen tilgang til de hjelperne de ellers har i livet sitt. Husk at dette er forbigående.
Det vil bli bedre.
Rådet for psykisk helse vil appellere til alle som føler på en ekstra uro om å snakke eller skrive med noen. Og til alle som har kapasitet: ta imot. Nå er det viktig å lytte og vise omsorg. Med dagens situasjon trenger vi å gjøre alvor av alle tankene om å skape et varmere og rausere samfunn – da vil vi også være bedre rustet til å gjøre overgangen tilbake til en normalsituasjon i samfunnet lettere. •