Konspirasjonsteorier og rå følelser

Dypest sett handler falske nyheter og konspi­ra­sjonst­eorier også om et ønske om å skade andre.

Bilde av demonstrant utenfor Kongressen i Washington.

KONSPIRASJONER

Når virkeligheten oppleves truende kan evnen til å tenke nyansert kollapse. Det skriver Mehdi Farshbaf om i denne saken.

(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Begreper som alternative fakta, falske nyheter og konspirasjonsteorier preger politikken og samfunnsdebatten i økende grad. Man kan bli både forferdet og forundret. Statsvitere, historikere og journalister bidrar med viktige perspektiver i sine forklaringer på disse fenomenene. Men de rå følelsene som settes i sving hos mange når temaer som rasisme, abort og rovdyr debatteres, blir sjelden forsøkt analysert og forstått ut fra et dybdepsykologisk perspektiv. Dermed mister vi av syne at individers og gruppers psykologi er nært knyttet til politiske og ideologiske strømninger.

Ny teknologi og sosiale medier gjør at alternative fakta og falske nyheter når vidt og bredt, men de psykologiske realitetene som muliggjør dem, er like gamle som menneskeslekten. Det er nemlig i følelseslivet vårt og i vår atferd som medlemmer av ulike grupper vi finner roten til konspirasjonsteorier og alternative fakta.

Politisk psykologi argumenterer for at det i enhver konflikt mellom grupper finnes elementer av enkeltindividers psykologi. Akkurat som enkeltindivider forholder seg til indre konflikter og angst gjennom ulike modne og umodne psykologiske forsvarsmekanismer, gjør nasjoner, etniske og religiøse grupper det samme. Umodent betyr i denne sammenhengen et psykologisk forsvar som forvrenger virkeligheten og splitter den mellom godt og ondt. Eksempelvis blir alle jøder onde og ens egen gruppe blir definisjonen på det gode, uavhengig av gjerningene som utføres.

I perioder med raske endringer og mye økonomisk og sosial usikkerhet er individer og grupper så angstfylte og stresset at de ikke lenger er i stand til å forholde seg til en konfliktfylt virkelighet gjennom konstruktive og modne forsvarsmekanismer. Virkeligheten blir så truende og krevende at både individers og gruppers evne til å tenke nyansert og komplekst kollapser. Falske nyheter og konspirasjonsteorier om alt fra koronapandemien til migrasjonsstrømmer og økonomiske nedgangstider er biprodukter av et individuelt og kollektivt umodent forsvar mot angst.

Regresjon og projeksjon er eksempler på to umodne, psykologiske forsvar som særlig benyttes i politisk konflikt mellom grupper. Det som er felles for disse reaksjonsmåtene er likegyldighet eller avvisning av virkeligheten. Regresjon vil si å forholde seg til virkeligheten på en primitiv måte, eksempelvis at man skriker, fornærmer og avbryter i en politisk debatt i stedet for å drøfte saken. Projeksjon betyr at uønskede og forbudte sider av en selv legges over på andre mennesker eller grupper. Et eksempel kan være at ledelsen i et parti beskylder motstanderne for valgfusk, samtidig som de selv planlegger å hindre andre i å stemme.

Dypest sett handler falske nyheter og konspirasjonsteorier også om et ønske om å skade andre for å styrke sin egen og kollektivets selvfølelse. En måte individer kan forsvare selvfølelsen på i usikre tider, er å søke gruppens psykologiske beskyttelse. Den kan man få ved å oppheve egen personlighet, ha felles følelsesmessig fokus og stoppe kritisk tenkning. Akkurat som individer har også eksempelvis nasjoner et behov for å beskytte selvfølelse og identitet gjennom mekanismer som fornekter virkeligheten.

I særlig konfliktfylte perioder kan gruppeprosesser i større grupper som nasjoner, religiøse og etniske grupper bli like sykelige som individets bestrebelser på å tåle og forholde seg til sin egen angst, slik vi har sett nylig i Washington i USA. Konspirasjonsteorier og mistro førte til okkupasjon av Kongressen, selve kjernen til de demokratisk valgte myndighetene. Falske nyheter og alternative fakta er tydelige tegn på hvor splittet mange samfunn er, men sier også noe om den dype angsten som preger vår tid. Også der har psykologien mye å bidra med.

Mehdi Farshbaf er psykolog

Vipps 12137