Ut av rusbehandling, inn i ensomhet?

Rus ødelegger relasjoner, og to av tre følte seg ensomme etter rusbehandling. Er psykisk uhelse et hinder for å bryte ut av ensomheten?

Illustrasjon av ensom og redd person
(Illustrasjon: Ahutterstock)

Vi mennesker er sosiale vesener. Mye av det vi gjør, skjer i relasjon til andre mennesker. Å ha et stort nettverk og mange venner, er ofte assosiert med både lykke, vellykkethet og status. På den andre siden har vi ensomhet. Psykiater Ann Færden skrev i en tidligere utgave av Psykisk helse at ensomhet er en personlig opplevelse og at den ikke nødvendigvis beror på om man er fysisk omgitt av andre eller ikke. Videre, at «ensomhet er en negativ følelse som kommer opp når en opplever savn etter kontakt med andre».

Helseminister Høie uttalte til VG i april 2015 at «andelen ensomme nordmenn nå er så stor at ensomhet er blitt Norges ‘usynlige’ folkehelseproblem». Han sa også at «ensomhet er en viktig årsak til tapt livskvalitet og for tidlig død». Dette er viktig informasjon for oss forskere, som ønsker å se på faktorer som kan gi folk bedre liv og flere (gode) leveår. «Nyere forskning fra SSB og Nova peker på at mangel på vennskap først og fremst rammer dem som trenger det mest. Dette gjelder personer med dårlig helse, lav utdanning, ingen jobb og lite nettverk.» skriver VG.

Hva med dem som har kjempet seg gjennom en lang og vanskelig behandling for rusavhengighet? Mange har mistet mye gjennom et mangeårig rusmisbruk. Flere har lav sosioøkonomisk status, fattigdom som kanskje har gått i arv og andre livshendelser som preger dem i relasjon til andre. Er de også ensomme?

For å finne et svar på dette, gjennomførte vi en studie med forskningsmidler fra Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus. Vi kontaktet et utvalg personer (også kalt deltakere) som hadde vært innlagt til døgnbehandling ved avdeling rus- og avhengighetsbehandling. De aller fleste vi kom i kontakt med ønsket å delta. Studiet ble gjennomført som et intervju. De 34 deltagerne var i snitt 33 år gamle og 10 (29 prosent) av dem var kvinner.

Så hva fant vi?

Veldig mange av de personene vi pratet med opplevde å være mest alene. Hele 47 prosent svarte at de tilbrakte mesteparten av fritiden alene. Å være alene er ikke nødvendigvis ensbetydende med å være ensom. Vi spurte videre om deltakerne følte seg ensomme. Vi presiserte der det var naturlig, at vi var ute etter følelsen av ensomhet, og ikke hvorvidt vedkommende var omkranset av et stort nettverk eller ikke. Av de 34 personene vi snakket med, svarte 23 (68 prosent) «ja» på spørsmålet «føler du deg ensom?». Det er to av tre. Til sammenlikning svarte 82 prosent «nei» på spørsmålet «har du de siste to ukene følt deg ensom?» på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i 2008. Det var fire prosent som svarte at de hadde følt seg en «god del» eller «svært mye» ensom de siste to ukene. Forekomsten av ensomhet etter rusbehandling er enorm i vår lille studie sammenliknet med et «normalutvalg».

Vi ønsket videre å snakke med deltakerne om deres psykiske helse, ettersom dette er noe som kan påvirke forholdet til andre mennesker. Så mange som 79 prosent oppga at deres psykiske helse i noen grad, i stor grad eller i svært stor grad, hindrer dem å gå inn i relasjoner. Deltakerne rapporterte høye nivåer av alvorlig og vedvarende angst, det samme med depresjon. Det er rimelig å tenke at disse tingene henger tett sammen.

Hva kan vi lære av dette?

Ensomhet er et folkehelseproblem. Rusavhengige som har vært innlagt i institusjon ser ut til å være en særlig sårbar gruppe. Når de kommer inn til behandling, blir de ofte «avskåret» fra sitt gamle rusmiljø. Mange begynte tidlig å ruse seg og har sparsomt med rusfritt nettverk. Mange av deltakerne i studien vår oppga å ha rusfrie venner, men det så ikke ut til å påvirke grad av ensomhet og vansker med å gå knytte nye relasjoner. Mange av dem sliter med psykiske helse-utfordringer som også påvirker nettverk, sosiale evner og muligheter.

Videre forskning vil kunne gi bedre svar på de tendensene vi har sett i vår studie. Vi anser det som viktig å tematisere områder som nettverk, følelse av ensomhet og psykisk helse. Dette vil også kunne ha samfunns­økonomisk gevinst. Forskning på rusavhengige bør se nærmere på faktorer som beskytter mot ensomhet, og hva som kan gjøre livet etter behandling enklere.

For mange er ensomheten kanskje den største trusselen for tilbakefall. Mange av deltakerne fortalte at de ruset seg fremdeles, men at de både ruset seg mindre og hadde mer kontroll nå enn før siste behandlingsinn­leggelse. Det som er viktig for disse personene er kanskje ikke å bli helt rusfri, men å få en bedre livskvalitet gjennom sunne og gode relasjoner. Noe som kan være med på å redusere angst og depresjon. Noe som gir livsglede, og som i sin tur kan dempe rus-suget.

Så hva kan vi gjøre for at flere skal kunne føle seg inkludert og som en del av et fellesskap? Det finnes en rekke organisasjoner som jobber aktivt med å skape gode møteplasser og lavterskeltilbud som legger til rette for mellommenneskelig kontakt. Noen tilbyr prat over en kaffekopp, turgrupper, felles lunsj eller middag, bowling og quiz, bare for å nevne noe. På Frivillighet Norges nettsider, som er et samarbeidsforum for ideelle organisasjoner i Norge, finnes en god oversikt over ressurser som er tilgjengelige. Velferdsetaten i Oslo kommune har også laget en god oversikt over ressurser der.

Kanskje er det å oppsøke informasjon et første skritt. En aktiv handling som åpner for en til. Små skritt på veien mot et stort mål; et varmere, mer inkluderende og rausere samfunn. •

Kronikkforfatterne jobber ved avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus.

Vipps 12137