Verdifull informasjon

Ta vare på deg selv framover», sa en lege til en sliten pårørende. «Ingen er tjent med at du også blir utslitt».

Vignettbilde av spaltist Anne Kristine Bergem
(Foto: Paal Audestad)

Pårørende var mor til en ung mann som var blitt innlagt på grunn av mistanke om psykoseutvikling. Mor nikket, før behandleren forsvant videre til neste samtale.

Eksemplet kan være fra et hvilket som helst sykehus. Det er mange slike i en travel hverdag i helsevesenet. Hva er det å ta vare på seg selv i en sånn situasjon? Som mange andre utsagn og fraser er denne helt uspesifikk. Av den grunn er den kanskje også helt ubrukelig som informasjon til en som står i en krevende situasjon?

De fleste pårørende er alt for høflige og forsiktige til å stille slike spørsmål. De nikker bare høflig for ikke å være til bry for travelt helsepersonell. Så reiser de hjem og vet ikke egentlig hva som er lurt å gjøre.

Vi håndterer mangel på informasjon forskjellig. Noen gjør som de selv føler for. Det kan gå bra, men det kan også gå dårlig. Det kan påføre pasienten ekstra belastninger og helsevesenet ekstra kostnader. For eksempel kan man få svært plagsomme bivirkninger fordi man brå­slutter med medisiner som skal helst skal trappes gradvis ned.

Hvis helsepersonell ikke gir god nok informasjon, vil mange søke på internett. På nettet er det enorme mengder informasjon. Ikke rent sjelden dukker de mest dramatiske funnene opp øverst. De verste resultatene kan være svært skremmende for en som sitter alene hjemme med sin usikkerhet og frykt. Det finnes god og kvalitetssikret informasjon på nett, men det fins også synsing og sensasjonspregete oppslag. Uansett kvaliteten på informasjonen vil det som står være generell informasjon og ikke tilpasset enkeltmennesker. Det kan ikke erstatte den informasjonen man trenger fra sine kontakter i helsevesenet. I beste fall kan den være et supplement dersom nettsiden er anbefalt av behandlende personell eller bruker- og interesseorganisasjoner.

For å bli frisk av en sykdom og for å kunne leve godt med en tilstand, settes store krav til den som har sykdommen eller tilstanden. Som Hippokrates skrev i oldtiden, kan legen en sjelden gang helbrede, noen ganger lindre, men alltid trøste. For egen regning vil jeg tilføye alltid gi informasjon. Slik jeg ser det, er en av helsepersonells viktigste oppgaver å dele sin kunnskap med pasienter. Kontakt med helsevesenet er som regel sporadisk, så det helsepersonell kan bidra med som gjør at folk kan leve med sine plager eller få det bedre, er like viktig som den helbredelsen eller bedringen som av og til kan tilbys.

Pasienter og pårørende er prisgitt det helsepersonellet de må forholde seg til. Den som sitter på informasjon og kan gi informasjon har en maktposisjon.

De fleste klager i helsevesenet handler ikke om feil­behandling. De handler om dårlig kommunikasjon. Folk opplever seg ikke sett, forstått eller tatt på alvor. En del av det skyldes at det ikke er gitt god nok informasjon på en forståelig måte. Ansvaret ligger hos de profesjonelle.

Det er utviklet metoder for å sikre at informasjon blir gitt på en god måte. «Teach back» og andre relativt enkle kommunikasjonsverktøy er lett tilgjengelig. Akkurat dette verktøyet går ut på at pasienten skal fortelle behandler tilbake hva hen har oppfattet av informasjonen. Det høres enkelt ut, men alle som har prøvd det vet at man får seg en del overraskelser. Ved å sjekke ut hva den andre har fått med seg, får man muligheten til å rette opp misforståelser, gi tilleggsinformasjon eller forklare bedre.

Det koster lite penger, og tar lite tid, å gi ordentlig informasjon. Sannsynligvis tar det kortere tid totalt sett å gi skikkelig informasjon enn å måtte gjenta, rette opp eller håndtere konsekvensene av feilkommunikasjonen. I tillegg vil pasienter og pårørende kjenne seg tryggere. Tilliten til helsevesenet bevares. Og kanskje blir resultatet av behandlingen til og med bedre? •

Anne Kristine Bergem er psykiater

Vipps 12137