Styr unna veggen

Noen møter veggen etter å ha levd med negativt stress i lengre tid, andre får utmattelsessyndrom og blir kanskje aldri helt bra igjen. Utbrenthet kan gi forskjellige utslag. Må vi tørre å leve mer langsomt?

(Illustrasjon: ILLUSTRATØRENE/Elisabeth Moseng)

Trøtthet og slitenhet hindrer deg i å leve som før. Du glemmer mer enn du pleier, sliter med å konsentrere deg, og å ta beslutninger. Dette er tegn på at du er i ferd med å bli syk av stress, skriver forfatterne av den svenske boka «Vägen ur utmattningssyndrom».
- Mennesket er bygd for å tåle kortvarig stress, skriver Giorgio Grossi og Kerstin Jeding, som er henholdsvis psykoterapeut og psykolog. Det er ikke stress i seg selv som er skadelig, men reaksjonen på langvarig, negativt stress som kan føre til helseproblemer.

Kanskje har man vært pårørende, eller stått i en livskrise over lang tid. En passiv livssituasjon, der man må tåle og holde ut, kan man klare der og da fordi man ikke har noe valg. Lenge etterpå kan reaksjonen komme i form av slitenhet eller utmattelse.

Monotont er skadelig

Den som har en spennende, utfordrende jobb som krever stor innsats, og får brukt evnene sine fullt ut, opplever positivt stress, som man kan tåle lenge før man blir veldig sliten. En statsminister eller leder, som er i vinden og får utviklet seg selv, og har et spennende og intenst liv, kan ha det kjempefint, selv om det er krevende.

Mens den som er underordnet med lav status, og som ikke har så veldig mye innflytelse på sine arbeidsoppgaver, kan bli stresset. Særlig hvis livet blir monotont. Kanskje har man til og med for lite å gjøre? Dette er en livssituasjon som kan føre til sykdom og utbrenthet.

Skal klare alt

Mange stiller svært høye krav til seg selv. Det holder ikke å være passe flink på jobben, en ganske bra mor eller far, og å ha et gjennomsnittlig godt liv.Nei, man skal prestere perfekt for å bli populær, ha et stort nettverk og holde på med masse aktiviteter på fritida, i tillegg til å ha synlige materielle goder som hytte og båt. Bare se på Facebook, der andres deltakelse i arrangementer daglig renner inn. Man kan lett kan føle seg utenfor fordi man ikke henger med i karusellen.

Det er denne oppskrudde livsstilen som voksne viser sine barn og unge at de skal leve opp til. Og så undrer man seg hvorfor de unge sliter med psykisk press, og hvorfor ikke samfunnet klarer å få has på mobbing.

Rastløshetens rus

Det gir status å ha liten tid, og rekke over mye. Slitenhet er forbundet med dårlig helse, som igjen forbindes med skam og lav status. Den svenske religionspsykologen Owe Wikström skrev for noen år siden boka Långsamhetens lov, som ble en kjempesuksess. Der skriver han om rastløshetens rus som preger vår samtid. Og at mange kanskje ikke tør å sette ned tempoet, fordi man frykter å møte seg selv.

- Mange får flakkende blikk når jeg snakker om viktigheten av ensomhet eller langsomhet. På den ene siden klager man over at man ikke rekker noen ting. På den andre siden passer man på å aldri være alene. Man ønsker å ha et møte med seg selv, men er livredd for stillheten, skriver han.
Han mener det er eksistensielle spørsmål vi er redde for å kjenne på: Tanker om meningen med livet, døden, hvordan du har levd ditt liv. Derfor har ikke stress kun årsak i for stor arbeidsbelastning, eller kriser i privatlivet, mener Wikström:
- En oversett kilde til den høye hastigheten og den konstante akselerasjonen er en ubehagelig tanke: Følelsen av at livet egentlig balanserer mot en haug av forfengelighet. Mange føler at de må gire seg opp hver dag, til tross for at man egentlig ikke orker. På utsiden må man være glad, selv om man innerst inne føler seg avmektig.

«Du må lære deg å spare litt.»

«Frisk» igjen?

Mennesker trives i ulike roller, fordi samfunnet er bygd på at vi skal fylle rollene. Enten vi er arbeidstakere, foreldre, døtre og sønner, venner eller kjærester. Når man blir utbrent etter å ha slitt seg ut på å forsøke å være nesten perfekt i de ulike rollene, er det mange som ønsker å komme seg fortest mulig tilbake i toppform.
Men det er her boka «Vägen ur utmattningssyndrom» advarer mot å tro at man kan bli som før. Utslittheten har endret deg som person. Du må lære deg å tåle at du ikke klarer å gire deg opp lenger. Engasjementet ditt er viktig, men du må lære deg å spare litt, og ikke bruke opp alt på en gang. Kanskje er det dette utbrentheten lærer deg: Du må finne en ny balanse. Og du må slutte å tilfredsstille andre hele tiden.

Slipp kontrollen

Boka om utmattelse viser hvordan man kan ta små skritt for å bli bedre, for eksempel til å takle å leve med uvisshet. Mange synes det er veldig vanskelig å leve med følelsen av å ikke ha kontroll, enten man frykter framtida, eller at ting som skal gjøres ikke blir bra nok.

Et eksempel fra en øvelse med arbeidsbok: «Hendelse: Mannen min støvsuger. Reaksjon: Jeg sitter i en stol og irriterer meg over at han gjør det feil. Jeg sliter med å puste ordentlig. Konsekvens: Jeg gjør det heller selv. Da blir jeg mindre anspent. På kort sikt: Føler meg bedre, og det blir rent. På lang sikt: Ikke bra, siden jeg må gjøre alt og familien min unngår meg.»

Kanskje er det en bedre tilværelse på den andre siden av utbrentheten? Et langsomt liv fylt med intense naturopplevelser, der man nyter roen og ikke tenker på hva man skal ha til middag? Et liv med kulturopplevelser og nærhet til mennesker man er glad i? Kanskje prisen er å føle seg utenfor, å ikke henge med, å være på avstand til alt som har status. Men det kan være verdt det, uansett om man har rukket å bli utbrent eller ikke. •


(Kilder: Giorgio Grossi & Kerstin Jeding: Vägen ur utmattningssyndrom. Natur & Kultur 2018. Owe Wikström: Långsamhetens lov. Natur & Kultur, tredje opplag 2015.)


Les hele bladet - hver gang! Bestill abonnement her.