Close Menu

Hva er farlig?

Mange har hørt at angst ikke er farlig. Plagsomt ja, men ikke farlig. Man kan vurdere angst – eller andre psykiske plager – på en skala av farlighet på samme måte som skrubbsår og brukne ben. Vondt men ikke livstruende. Er det helt sant?
«Hvis du har fått deler av livet ditt ødelagt av angst og traumer, så opplever man angst nettopp som farlig,» sier forfatter Maria Kjos Fonn, i portrettintervjuet i dette nummeret. Hun snakker av erfaring, noe som ofte er nyttig i samtaler om helse. Direktoratet for e-helse sier om panikkangst at «uansett hvor alarmerende følelsen er, er det viktig å vite at ingenting farlig vil skje med deg». Fonns tilnærming gir oss en helt annen forståelse. En annen forfatter som snakker av erfaring i denne utgaven er Kristine Næss. Hun snakker ikke om angst, men om ensomhet. Hun tror ikke sosiale medier og en skjermbasert hverdag er ensomhetsskapende i seg selv, men hun tror det forsterker den sterke individualismen som preger samfunnet. Den kan føre til mer ensomhet og en sterkere følelse av å ikke strekke til, mener hun.
Krav om å skulle strekke til begynner tidlig. Allerede i barnehagen er det krav om målbar læring, og vi har fått språkbarnehager, realfagsbarnehager og idrettsbarnehager, forteller professor Solveig Østrem til Psykisk helse. Det springende punktet her er kanskje ikke bare erfaringen, men evnen til å se ting i sammenheng. Det er tilsynelatende ikke farlig å sitte alene dag etter dag og se på tv eller surfe på nettet. Det er kanskje ikke så farlig å ha høye ambisjoner, å sende barnet i spesialbarnehage og jobbe dager og netter på jobb eller skole i årevis heller. Men til sammen blir skjermvirkelighet, individualisme, prestasjonskrav og ensomhet til psykiske plager som blir farlig for helsen.
«Individualisme, prestasjonskrav og ensomhet blir til psykiske plager som er farlig for helsen.»
Her kan myndighetene, det vil si diverse departementer og direktorater, faktisk trå litt hardere til enn å nøkternt anbefale deg å ta kontakt med fastlegen når angsten eller depresjonen plager deg så mye at du ikke klarer hverdagen. Det er fullt mulig å redusere antall målinger og vurderinger i skolen, å gjøre barnehagen og aktivitetsskolen gratis, å holde biblioteker og ungdomsklubber åpne og ikke minst gjøre psykisk helsehjelp enklere tilgjengelig for alle. Det vil ganske sikkert lønne seg, uansett hvordan man regner og det kan ikke være farlig. •
 
Kjære leser!
Du har nå lest en gratis artikkel. Magasinet Psykisk helse er en uavhengig, redaktørstyrt publikasjon, med kvalitetssikret innhold. Bli med å bidra slik at vi holde flere artikler åpne for alle! Støtt oss for eksempel med 50 kroner til vipps 12137. Takk for alle bidrag!