Margaret Skjelbred (62) er i høst ute med en roman fra bedehusmiljø. «Du skal elske lyset» handler om Alva, som er åtte år gammel da faren dør i en ulykke. Sammen med moren og lillesøsteren blir hun tvunget til å flytte til besteforeldrenes gård. Romanen beskriver et fundamentalistisk, kristent miljø, og hvor ødeleggende det er for barn å vokse opp under slike forhold. – Handlingen er lagt til 1930-tallet. Alva går etter hvert inn i en fantasiverden. Hun samler på hemmeligheter. Alva er et alminnelig barn, men må skape et rom hvor hun kan være seg selv. Romanen er ren fiksjon. Den handler også om Alva som ung, og som gammel dame. – Alva får ikke lov å sørge over faren. Hva gjør det med et barn? – Det er forferdelig traumatisk for et barn å ikke få lov til å sørge. Hun får ikke lov til å nevne faren, det er som om han aldri har levd. Jeg har snakket med noen som har opplevd at mennesker som begikk selvmord, ikke skulle snakkes om. De skulle bare glemmes.

Skjelbred har selv bakgrunn fra et strengt religiøst miljø. – Mine foreldre var haugianere. Far var legpredikant. Selv om de var fanatisk troende og steile på at det de mente, skulle andre også mene, tok de likevel sjansen på at barna kunne velge feil. De respekterte våre valg og sto for det. Det beundrer jeg dem aller mest for, sier Skjelbred. De er fem søsken, men ingen ble haugianere som foreldrene. – Jeg er humanetiker, og meldte meg ut av statskirken da jeg var i begynnelsen av 20-årene. Men foreldrene mine fikk aldri vite det. Det var mye jeg ikke snakket med dem om, og dermed klarte vi å ha et godt forhold. Når jeg skulle på besøk, passet jeg på å ta på meg skjørt. Det kostet meg så lite å ikke ha på langbukser, forteller hun. – Alva i romanen blir tuktet. Opplevde du tukt? – Nei. Min oppvekst var ikke på langt nær så streng. Mine foreldre ble en del av en vekkelsesbevegelse da de var unge. Haugianerne hadde Hans Nielsen Hauge som forbilde, og far reiste rundt i distriktet og prediket. – Hvordan har oppveksten preget deg? – Det vanskeligste er gudsfrykten. Jeg lærte å frykte Guds straff, og ble skremt med helvete. I min innerste barnesjel lever fortsatt troen på helvete. Jeg har ikke noe bilde av en tilgivende Gud, men et gudsbilde formet av Det gamle testamente, og det er egentlig ganske forferdelig. Hvis noe fryktelig skjedde, så var det Guds straff. Jeg synes en slik holdning til livet er fullstendig meningsløs, særlig etter terroren 22. juli.

Fortsatt må Skjelbred be til Gud hvis det skjer noe vondt, forteller hun. – Bønnen er som et mantra, litt som å spytte hvis du ser en svart katt krysse veien. Det er først i de senere årene at jeg har bearbeidet det som skjedde i barndommen, og dermed forsonet meg med det. Forsoning er viktig for å komme videre i livet. – «Du skal elske lyset» viser at barn ikke har religionsfrihet? – Alva har ikke det. Det er jo frihetsbegrensende å være barn, og slik må det være. Men hvis barnet er ufritt, kan det ikke velge. Det viktigste vi kan lære barn, er å gjøre gode valg, men da må de ha valgmuligheter.

Margaret Skjelbred er en kjent forfatter fra Vestfold. Hun debuterte med diktsamlingen «Det er aleine du er» i 1983, og har skrevet barnebøker, romaner og dikt. «Mors bok», som kom i 2009, bygger på et romanmanus som moren hennes skrev da hun var ung, og er den mest selvbiografiske boken Skjelbred har skrevet. – Jeg fikk så mange reaksjoner da boken kom. Mange har fortalt meg om fryktelige ting de har opplevd i forbindelse med fundamentalistisk kristendom. Jeg har hatt så mye å gjøre i etterkant av «Mors bok» at jeg trodde jeg ikke kom til å skrive en ny bok på lenge. Men plutselig satte jeg meg ned og skrev denne nye romanen. Hun er psykiatrisk sykepleier, og selv om hun har vært forfatter på heltid de siste tjue årene, har hun lang og bred erfaring fra yrket. – Kom det godt med da du fikk så mange henvendelser etter «Mors bok»? – Jeg har satt veldig stor pris på alle henvendelsene, det har vært rørende. Samtidig er jeg glad for at jeg har kunnet skille mellom tilfeller der jeg har kunnet støtte, og tilfeller der jeg har rådet vedkommende til å kontakte lege. Min yrkeserfaring kommer godt med i mitt forfatterskap. De fleste romanene bygger på min bakgrunn som psykiatrisk sykepleier. – Leste foreldrene dine bøkene dine da de levde? – Mor leste diktsamlingene, men ikke romanene. Hun var nok stolt av at jeg ble forfatter, men hun kunne ikke lese romaner, sa hun, for det var verdslig. Vi hadde ikke bøker hjemme, men vi fikk lov til å låne på skolebiblioteket. Jeg var 12 år gammel første gang jeg fikk en verdslig bok, forteller Margaret Skjelbred. I dag er hennes bøker oversatt til flere språk, og hun har en trofast leserskare. •