Mindset: Hemmet av fastlåst tankemønster

Noen har som mål å vise at de er best, på jobb og i privatlivet. Hvis man har det slik, konkurrerer man bestandig med andre, og måler alt etter om man lykkes eller mislykkes i konkurransen.

illustrasjon av Elisabeth Moseng
(Illustrasjon: Elisabeth Moseng)

I dag tenker mange at hvis en person forteller at hun eller han sliter med selvfølelsen, så er vedkommende en taper. Men hva hvis det var tvert om? Kanskje er det den som aldri innrømmer sårbarhet eller tvil, som er avleggs.

«Jeg har sett så mange mennesker med dette oppslukende målet: å vise at de duger, i klasserommet, påjobben og i sine relasjoner. Hver eneste situasjon må de få bekreftet sin intelligens og sin personlighet. Hver eneste situasjon blir bedømt: Kommer jeg til å lykkes eller mislykkes? Virker jeg smart eller dum? Kommer jeg til å bli akseptert eller avvist? Kommer jeg til å føle meg som en vinner eller som en taper?»

Slik beskriver en av verdens ledende forskere innen personlighetspsykologi, Carol S. Dweck, personer som har et statisk mindset, som hun kaller det. Dweck er psykologiprofessor ved Stanford-universitetet i USA. Hun har skrevet boken «Mindset – du blir vad du tänker» (svensk oversettelse, forlaget Natur och Kultur).

Tror ikke på endring

Personer som har et statisk mindset, tror at deres evner er forutbestemt av deres personlighet, og hvis de ikke klarer å lære noe nytt ved første eller andre forsøk, tar de det som bevis på at de har tapt. Mens personer med et dynamisk mindset slapper av og er ikke redde for at andre skal se at de strever med å lære seg noe.

Dweck skriver at det er lett å se på barn om de har et dynamisk eller statisk mindset. Hun har undersøkt hvordan en gruppe fireåringer forholdt seg til et vanskelig puslespill. Noen av barna, som hadde et statisk mindset, nektet å prøve det vanskelige puslespillet, men løste det lette spillet om og om igjen.

Andre gjøv løs på det vanskelige spillet og prøvde seg fram. De syntes det var kjedelig å løse den lette oppgaven om og om igjen. De tenkte ikke over at de måtte være sikre på å lykkes.

«Når trives personer med statisk mindset? Når de har et sikkert grep om ting. Hvis noe blir altfor utfordrende, og de ikke føler seg smarte og begavet, mister de interessen,» skriver Dweck.

En mellomting?

Kanskje har de fleste litt av hvert tankesett, på noen felt statisk, andre ganger mer dynamisk?

Jo, innrømmer Dweck, det er mange som har trekk av begge, som både kan miste motet og føle seg ubrukelig, eller går løs på vanskelige oppgaver med motivasjon og optimisme.

«Jeg mener at min kunstneriske begavelse er statisk, mens min intelligens kan utvikles. Eller at min personlighet er statisk, mens min kreativitet kan utvikles. Uansett styres personer av det tankesettet de har om seg selv på spesielle områder,» skriver Dweck.

Personer med et dynamisk tankesett liker utfordringer og får en sterkere selvtillit ved å jobbe konsentrert for å komme seg gjennom tøffe perioder.

 «Personer med et statisk mindset har akkurat like mye selvtillit som de med et dynamisk mindset, før noe går galt i deres liv. Men personer med et statisk mindset har et veldig ømtålig selvbilde, ettersom motgang og også store anstrengelser uthuler deres selvbilde,» står det i boken.

Press på barna

Foreldre som har et statisk mindset, har ofte veldig høye forventninger til sine barn. I boken nevnes mange eksempler, blant annet lille Robert som foreldrene mente var et lite geni, men som ikke kom gjennom nåløyet til elite-barnehagen da han var tre år gammel. Foreldrene hans ble så skuffet at de etterpå behandlet sønnen som en taper.

Et annet eksempel er datteren som har vondt i magen, og som utvikler magesår av at hun skal innfri foreldrenes krav og forventninger. Foreldrene ser hennes problem bare som fysisk, inntil fastlegen forlanger at de går til familieterapi. Der må både foreldrene og datteren lære seg at hun skal gå på skole for å lære seg ting, ikke for å presse alt inn i hodet og få topp karakterer. Terapeuten overtaler familien til å la henne gå på en videregående skole som ikke er så pretensiøs.

«Sakte, men sikkert lærer du deg å skille mellom dine behov og ønskemål fra din datters ønsker og behov. Kanskje trengte du en datter som var best i alt, men din datter trengte noe annet: Foreldre som aksepterte henne for den hun er, foreldre som gir henne frihet til å utvikle seg. Når du slipper taket, kommer datteren din til å engasjere seg på en mye mer ekte måte i det hun gjør,» skriver Dweck.

Bygge team

Jobber du på et sted som er preget av et statisk mindset? Hjelper lederen eller kollegene deg til å utvikle deg faglig, eller er du forhåndsdømt og plassert i en bås?

Eller er du en sjef og har et statisk mindset som fokuserer på din egen makt i stedet for dine medarbeideres situasjon? Hender det at du bekrefter din posisjon gjennom å forminske andre?

For å kunne bygge gode team trengs dynamisk tenkning. Ulike synspunkter bør oppmuntres. Konstruktiv kritikk bør ses på som en gave, ikke som en trussel. Mennesker kan godt være selvstendige tenkere og lagspillere på samme tid, påpeker Dweck.

Konklusjonen er at man kan lære seg å få et dynamisk tankesett, der man ikke går i forsvar når man møter kritikk, der man innser at forandring er vanskelig, men nødvendig, og der man anstrenger seg for å få ny kunnskap.

«Løste alle mine problemer seg fordi jeg gikk over til et dynamisk mindset? Nei, men jeg har et annerledes liv på grunn av det. Og jeg er en mer levende, modig og åpen person på grunn av det,» skriver forfatteren. •