Forskningsprosjekter

Eldre og antipsykotiske legemidler

Vigdis Solhaug, Diakonhjemmet sykehus, PhD. Det er betydelig forskrivning av antipsykotika til eldre i Norge, i 2020 fikk 31015 eldre forskrevet antipsykotika, mens antall eldre med psykoselidelse er anslått å være 2500. Eldre får høyere nivåer i blod av disse legemidlene enn yngre på samme dose. Kunnskap om alderens betyd­ning for det faktiske nivået av legemidler i blod er viktig for å skreddersy legemiddelbehandling. Siden eldre i stor grad er utelatt fra legemiddelforskning, er det min­dre kunnskap å basere anbefalinger på. Det er behov for økt kunnskap om behandling med antipsykotika til eldre, slik at leger vet mer nøyaktig hvilken dose som skal forskrives til eldre, og at flere eldre får optimal effekt av sine legemidler kombinert med så lite bivirk­ninger som mulig. Treårig prosjekt fra 2023

Implementering av e-terapi for barn og unge

Annika Søderholm, Ahus, PhD. Formålet med prosjek­tet er å evaluere implementeringen av internett-basert behandling med terapeutstøtte for barn og unge med angstlidelser i psykisk helsevern (BUP). Forsknings­spørsmål: 1. I hvilken grad behandlere og klinikker implementerte metoden (Våga) i løpet av det første året. 2. Hvilke faktorer ble identifisert som hemmet eller fremmet implementeringen på behandler, leder eller organisasjonsnivå? 3. Var intervensjonen akseptabel målt ved behandlingseffekt og brukererfaringer? 3 år fra 2023.

Individuelle endringsprosesser i PTSD-behandling for ungdom

Anna Naterstad Harpviken, NKVTS, PhD. Anslagsvis har minst 11.300 norske ungdommer posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som de trenger behandling for. Ikke alle får ønsket effekt av behandlingen – rundt 1/3 har fortsatt PTSD ved behandlingsslutt (også etter den mest anbefalte: TF-CBT). Det er derfor et stort behov for å forbedre behandlingen og gjøre den mer per­sontilpasset. Hovedmålet er å få dybdekunnskap om enkeltpersoners forløp av symptomer og endrings­

mekanismer for TF-CBT. Hypotesen er at det er store individuelle variasjoner mellom ungdommene både i hvilke plager som ble mest redusert, i hvilken rekke­følge de ble redusert, og når i behandlingen reduksjo­nen skjedde. Noen ungdommers symptomdynamikk vil ligne mer på hverandre. Med dette som utgangs­punkt kan vi peke på ulike underliggende mekanismer som krever ulike intervensjoner. 3 år fra 2023.

Kommunal forebygging av tvangsinnleggelser (KOMFORT)

Irene Wormdal, NTNU Samfunnsforskning AS, Post­dok. I Norge økte antall tvangsinnleggelser fra ca. 7500 i 2017 til over 8600 i 2020. Mange med psykiske lidelser får kommunale helsetjenester, der fastleger eller lege­vakt er oftest henviser til TI. På tross av KHTs sentrale rolle har forskning på tvangsinnleggelser hovedsakelig vært rettet mot spesialisthelsetjenesten. Prosjektet skal bidra med:

Kunnskap om hva brukere, pårørende og ansatte opp­lever hindrer og fremmer forebygging av tvangsinnleg­gelser i kommunale helsetjenester. Kunnskap om tiltak og forbedringer som kan skape flere/bedre frivillige tjenestealternativ. Kompetanseutv. vedr. forebygging av tvangsinnleggelser. 3 år fra 2023.

Pårørende – en forsømt ressurs ved psykoselidelser

Kristiane Myckland Hansson, UiO, Postdok. For å reali­sere det store potensialet som ligger i bedre pårøren­desamarbeid, trenger vi mer kunnskap om pårørendes behov. Studien vil gi ny og viktig kunnskap om pårø­rendes livskvalitet, utfordringer og mestring, støtte, medvirkning og helse- og velferdstjenester til de pårø­rende, hva som kan være til hjelp, og erfaringer med godt pårørendesamarbeid for pårørende ved psykose­lidelser. 3 år fra 2023.

Samtykke og selvbestemmelse i møtet med ambulansetjenesten

Nina Øye Thorvaldsen, Oslo Met, PhD. Ambulansetje­nesten forventes å bruke skjønn på et komplekst lov­verk i akutte situasjoner uten tidligere kjennskap til pasienten og potensielt i strid med interne prosedyrer. Økt forståelse av Ambulansetjenesten vurderinger/holdninger av personer med psykiske helselidelser og/eller rusrelaterte lidelser i møte med Ambulansetjenes­ten vil danne grunnlag for avklaringer/opplæring/for­bedringer som vil gagne pasienten og redusere bruken av tvang der det ikke er nødvendig. Hovedmål: Bedre møter mellom ambulansetjenesten og personer med psykiske helselidelser og/eller rusrelaterte lidelser 3 år fra 2023.

Arbeid etter vold: Konsekvensene av vold for arbeidslivet

Anja Duun Skauge, NKVTS, PhD. For Norge har tapt arbeidsdeltakelse etter vold og overgrep en kostnad på flere milliarder kroner årlig. For individet kan det bety tap av sosialt nettverk, ferdigheter, mestringsfø­lelse, økonomisk selvstendighet og generell livskvali­tet, samt høyere risiko for nye vold og overgrep, psy­kisk og fysisk sykdom, og selvmord. Denne studien vil undersøke voldsutsattes risiko for redusert arbeids­deltakelse, samt hvilken betydning støtte fra helse- og hjelpetjenester har i denne sammenheng, med et svært godt datagrunnlag. 3 år fra 2023.

‘Ung og litt psyk’. Virksomme beskyttelsesfaktorer

Eirunn Skaug, UiO, Postdok. Hovedmål med studien er å undersøke hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som henger sammen med utvikling av depresjon, angst og rusproblematikk i ungdommen og ung voksen alder. Tvillingstudier gir, gjennom å kontrollere for genetikk, mulighet til å identifisere hvilke risiko- og beskyttel­sesfaktorer som er mest bestemt av miljøforhold. Der­ved vil man kunne trekke slutninger om årsaksforhold. Hvilke miljøfaktorer som påvirker livskvalitet i ung­domsalder og ung voksen alder. 3 år fra 2023.

Vold i nære relasjoner og psykiske lidelser

Anne Reneflot, FHI, Registrert rapport. Vold i nære rela­sjoner (ViNR) utgjør et alvorlig folkehelseproblem med store konsekvenser for de som rammes. Å bli utsatt for ViNR kan blant annet medføre psykiske lidelser og mange voldsutsatte vil ha behov for oppfølging i hel­setjenesten. Kunnskapen om sammenhengen mellom de ulike formene for ViNR og ulike psykiske lidelser for kvinner og menn er mangelfull. Likeledes er det lite kunnskap om hva slags oppfølging voldsutsatte får i helsetjenesten. Målet med prosjektet er å fylle disse kunnskapshullene noe som kan bidra til tidligere iden­tifisering av psykiske lidelser i denne gruppen, mer tilpasset oppfølging i helsetjenesten samt forbedrede støttetjenester for voldsutsatte. 2,5 år fra 2024.

Sustain: Bruk og opprettholdelse av kunnskapsbasert behandlingstilbud

Nadina Peters, NKVTS, PhD. SUSTAIN har som mål å innhente kunnskap om hvordan vi kan lykkes med å opprettholde kunnskapsbaserte behandlingsmetoder i helsetjenester.

Deltagere i SUSTAIN er terapeuter, allmennpoliklinikk­ledere og DPS-ledere ved DPS som deltok i prosjek­tet «Implementering av traumebehandlingstilbud for voksne» (ITV) ved NKVTS i 2018-2022. SUSTAIN vil innhente data gjennom tre kilder: kvalitative intervjuer, spørreundersøkelser og retrospektive journalgjen­nomganger. 3 år fra 2024.

Sov godt – En følgeevaluering av et digitalt tiltak for søvnvansker hos små barn

Signe Marie Brandlien, RBUP Øst og Sør, PhD. Region­senter for barn og unges psykiske helse har utviklet Sov godt – et veiledet internett- og mobilbasert tiltak for for­eldre som har barn med søvnvansker i alderen 6 måne­der til 3 år. Målsetningen med studien er å dokumen­tere og kvalitetssikre effekter av Sov godt og få innsikt i foreldre og helsepersonells opplevelser og erfaringer med programmet. Det vil være en langsgående studie med målinger før, underveis og etter Sov godt, samt intervjuer med foreldre og helsepersonell. 3 år fra 2024

Normalisering av tarm-hjerne samspillet ved anorexia nervosa med frisk tarmflora

Stein Frostad, prosjektleder, Haukeland sykehus, Helse Bergen. Flere studier tyder på at underernæringen er forbundet med tap av tarmbakterier som er nødvendige for normal vektregulering. Ved å gi normal tarmflora i tilstrekkelig høy dose med støtte til å spise tilstrekkelig til at transplantatet overlever kan normalt samspill mellom tarm og hjerne reetableres. Tilførsel av normal tarmflora kan derfor brukes til å lette gjennomføring av psykoterapi og bidra til at flere blir friske. PhD 3 år fra 2025

Menn og vold. Konsekvenser for helse og arbeidsdeltagelse

Lia Govasli Nilsen, prosjektleder NKVTS. Det er en sammenheng mellom voldsutsatthet og økt risiko for helseplager, inkludert utfordringer knyttet til psykisk helse og somatisk sykdom, samt funksjonstap. Man har imidlertid begrenset kunnskap om konsekvensene av partnervold når det er menn som er utsatt, og også begrenset med kunnskap om konsekvenser av fysisk vold som skjer utenfor hjemmet for både helse og arbeidsdeltakelse. I denne studien undersøkes hvordan vold i nære relasjoner og vold utenfor hjemmet påvirker menns helse og arbeidsdeltagelse, og hvilke tiltak voldsutsatte med arbeidslivsutfordringer trenger. Postdoktor 3 år fra 2025

Livserfaringer, helse og sykdom hos fastlegen

May Lill Johansen, prosjektleder, UiT. Den første systematiske utprøvingen i norsk allmennmedisin av bli-kjentsamtaler og utdypende samtaler, som samtidig belyser hvordan slike samtaler bør dokumenteres i pasientjournalen og hvem som bør ha tilgang til denne informasjonen i hvilke situasjoner. Formålet med prosjektet er å skaffe forskningsbasert kunnskap om hvordan fastleger kan få relevant kjennskap til sine pasienters livserfaringer og levekår, og hvordan denne kunnskapen bør dokumenteres og deles med andre helsetjenester. Phd 6 år fra 2025

Fysisk aktivitet for barn og unge med angst og depresjon -en RCT

Arne Kodal, prosjektleder, Norce Research, Regionalt Kompetanse Senter for barn og unge. Dette forskningsprosjektet har som mål å evaluere effekten av moderat til intensiv fysisk aktivitet som en supplerende behandling for ungdom med angst og depresjon som mottar behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikker (BUP). Postdoktor 4 år fra 2025

Reduksjon av ventelister: Skalerbare intervensjoner i psykisk helsevern

Sverre Urnes, prosjektleder, UiO. Prosjektet søker å utforske og utvikle en ny intervensjon som kan redusere de negative effektene av lange ventetider i psykisk helsevern. For å løse dette problemet ser prosjektet på effektiviteten av en-sesjon-behandlinger, som potensielt kan tilbys på nettet, og som kan være tilgjengelige raskere enn tradisjonell behandling. Foreløpige studier viser at slike typer intervensjoner kan gi betydelige reduksjoner i symptomer på for eksempel angst og depresjon. PhD 4 år fra 2025

Psykisk helse og økonomi: Kan banken være helsefremmende og forebyggende?

Jonas Rennemo Vaag, prosjektleder, Universitetet i Innlandet. Det eksisterer en kompleks sammenheng mellom psykisk helse og økonomiske utfordringer. Økonomiske problemer kan forverre psykisk helse, og psykiske helseplager kan bidra til dårligere økonomisk fungering. Dette kan skape en negativ spiral med konsekvenser for enkeltpersoner, familier og samfunn. Det er i en banks interesse å ha kunder som håndterer sin økonomi og i et samfunns interesse å ha borgere som opprettholder god helse og økonomisk stabilitet. I dette prosjektet vil vi utforske hvordan banken kan bidra i å løse dette. Registrert rapport 2025. PhD 4 år fra 2026

Brukerstyrte sentre som ressurs i fremtidens bærekraftige helsetjenester

Eva Brekke, prosjektleder, Sykehuset Innlandet. Brukerstyring og erfaringskompetanse har en viktig rolle i fremtidens tjenester, og kunnskapsbaserte lavterskeltilbud vektlegges i Opptrappingsplan for psykisk helse. Vi trenger kunnskap om hvordan BS kan bidra til bedringsprosesser og deltagelse for mennesker med psykiske vansker og/eller rusmiddelproblemer, og hvilken rolle BS kan spille i fremtidens helsetjeneste i samarbeid med andre aktører i tjenesteapparatet. Registrert rapport 2025, PhD 5 år fra 2026.

Selvmord etter akutte, personlige økonomiske problemer

Per-Henrik Zahl, prosjektleder, FHI. Eksakt antall selvmord i Norge som kan knyttes til akutt, uhåndterlig gjeld er ukjent fordi man ikke har hatt tilgang til informasjon om personlig økonomi i månedene forut for et selvmord. Bankene har dette. Dette kan være et av de største kunnskapshull i selvmordsforskning. For øvrig er gjeldsproblemer (både uhåndterlig gjeld og høy gjeld som årsak til dårlig privatøkonomi) ikke nevnt i handlingsplanen for forebygging av selvmord. Vi skal beregne antall individer med uhåndterlig gjeld som begår selvmord i Norge. Registrert rapport 2025. Forskningsprosjekt 2 år fra 2026.

Psykisk helsehjelp for ungdom i skolehelsetjenesten – hva virker for hvem?

Siri Saugestad Helland, prosjektleder, RBUP Øst og Sør. Skolehelsetjenestene er i unik posisjon til å hjelpe mange, men har behov for verktøy for å hjelpe ungdom med ulike typer psykiske utfordringer. Oppsummert forskning viser at tiltak som inneholder elementene kognitiv restrukturering, positive aktiviteter og mindfulness kan styrke emosjonsregulering. Vi vet likevel lite om hvilke elementer som passer for hvilke ungdom, når de bør gis og i hvilken dose. Denne kunnskapen kan bidra til mer presis og effektiv hjelp til ungdom og potensielt øke antallet ungdommer helsesykepleiere kan hjelpe. Registrert rapport 2025. Postdok 3 år fra 2026

Randomisert, placebokontrollert, delblindet studie av appene Tankevirus og Grubl

Kim Rand, prosjektleder, Ahus. Det har vært en stor økning i antall helseapper de siste årene, men effekten for de fleste av disse er stort sett udokumentert. Tankevirus og Grubl er to populære, norskutviklede selvhjelpsapper. Appene er kvalitetsvurdert av Helsedirektoratet og demonstererer betydelig bedring i selvrapportert helse, men før/etter-sammenlikning gir ikke informasjon om naturlig forbedring og seleksjonsbias. Det er behov for en randomisert kontrollstudie av appene. Registrert rapport 2025. Forskningsprosjekt 2 år fra 2026.