Ingenting fungerer. Du føler deg mislykket, verdiløs, og er sikker på at du aldri kommer til å bli lykkelig. Du mangler energi og grubler hele dagen over hva som har gått galt. Du er overdrevent selvkritisk, og selv om du vet at det er dumt å fortsette slik, klarer du ikke å slutte. Du vet at du tar for hardt i når du sier til deg selv at du er en taper, men likevel bruker du masse krefter på å bekjempe deg selv. Du skammer deg over at du har det slik, men forstår ikke hva du skal gjøre for å bryte den negative sirkelen.

En tung følelse av håpløshet er et viktig kjennetegn på depresjon, på samme måte som grubling og overdreven selvkritikk er det. Boken «Besegra depressionen innan den besegrar dig» av den anerkjente amerikanske psykologen Robert L. Leahy belyser dette. Kanskje har du opplevd brudd i et kjærlighetsforhold, kanskje har du mistet jobben. Du bærer på en overbevisning om at alle andre har klart å få til livene sine, bare ikke du. Når depresjonen tar makten over en, kretser tankene rundt det negative. Tilstanden er lammende, og de selvkritiske tankene er nesten som vrangforestillinger. Det er ikke sant at du er så udugelig som du tror. Likevel har tankene overtaket og lammer motivasjonen din.

Når man er inne i en depressiv tankegang fordi man er blitt skuffet og såret, beskytter man seg mot nye skuffelser ved å isolere seg og lar for eksempel være å jakte på ny jobb eller en ny kjæreste. Man tenker: ”Så dum er ikke jeg at jeg tror at dette skal gå bra.” Og hvis man søker en jobb, og håper sterkt at man får den, blir man enda mer sikker på at livet er håpløst hvis man får avslag. Når noen sier: ”Det kommer nok til å ordne seg til slutt”, blir man irritert. Råd og oppmuntring virker mot sin hensikt. De andre forstår ikke hvor ille du har det. De forstår ikke alvoret i din situasjon. Robert L. Leahy ber den som har det slik, om å skrive en liste over håpløshetens fordeler og ulemper. Kanskje er det noen fordeler ved å la seg styre av håpløshetsfølelsen? Kanskje er det en tro på at man takler skuffelser bedre hvis man er pessimist?

Leahy forteller at evolusjonspsykologer mener at depresjon har en hensikt. Våre forfedre gikk inn i en slags dvale i dårlige tider. Knapphet på mat, fysiske skader eller andre årsaker som førte til lav rang i flokken, gjorde at man lå lavt. De tror at mennesket mistet sexlyst fordi de ikke ville klare å forsørge barn i en slik situasjon, og at mennesket sparer på sine knappe ressurser for å unngå enda verre katastrofer. I siste instans for å unngå å bli drept eller dø i en ulykke. Derfor er depresjon uttrykk for en tilpasning, hevder denne teorien. I dag er depresjon så utbredt at det nesten er snakk om en epidemi. 20 prosent av alle voksne har symptomer på depresjon. 70 prosent blir friske i løpet av et år uten å få noen form for behandling, mens 20 prosent er fortsatt deprimerte to år etter at depresjonen startet. 11 prosent er deprimert fem år etter at det begynte. I dag trenger menneskene å lære måter å komme ut av depresjonens overtak.

For å motvirke de automatiske negative tankene og den overdrevne selvkritikken kan du begynne å stille spørsmål ved egne vedtatte sannheter. Er det så sikkert at du er en taper? Overdriver du når du tenker at du ikke kan noen ting? Bagatelliserer du dine sterke sider og alt du faktisk har oppnådd? – Det finnes mennesker som først kritiserer seg selv for at de er deprimerte, og så blir deprimerte fordi de kritiserer seg selv, skriver Leahy. Leahy mener at man ved å granske sine tanker og utfordre det som kan bli selvoppfyllende profetier, etter hvert vil se at overdreven selvkritikk fører til at man lyver om seg selv. Det er ikke sant at man er så udugelig som man tror, eller at situasjonen man står i, er så gjennomført håpløs. Jo, du har gjort feil. Men det gjør andre også, og de rister på hodet og går videre i livet. Det er bedre å lære av feilene sine for å unngå å gjenta dem, enn å ta dem som bevis på at du er mislykket. Gjennom å få en realistisk oversikt over situasjonen får man overblikk. Dette er første skritt mot å finne tilbake til livsgleden.

Deprimerte har en sterk tendens til å overse hva de gjør riktig. Derfor skal man venne seg til å gi seg selv en belønning. Ikke nødvendigvis en sjokolade, trøstespising er også tegn på depresjon, men en bok eller en blomst, eller som Leahy påstår han gir seg selv: en lang spasertur. Noen ganger hjelper ingenting. Du er på nippet til å gi opp. Du er fanget i egen redsel for å gjøre nye feil. Du tror at du aldri vil klare å komme videre. Grublingen holder på å ta knekken på deg. Leahy peker på flere grunner til at grubling er en viktig del av en depressiv tilstand. For det første grubler vi alltid på noe som er negativt. En hendelse mange år tilbake, noe som for eksempel har framkalt angst. Dessuten stiller man spørsmål som det ikke finnes svar på: ”Hvorfor meg?” Så klager man over noe som det ikke går an å gjøre noe med. Det har hendt, det lar seg ikke endre. Grublingen fører til at du blir fraværende. Du ser ikke barna som leker utenfor, at det er pent vær, eller at det sitter fugler i treet. Du ser ikke engang blomstene i vasen på bordet foran deg. Da er det du skal finne noe du kan lukte på, skriver Leahy. Finn en appelsin, del den i to og snus inn lukten. Eller gå på badet og finn en parfymeflaske, hvis du har det, ta et par dråper på innsiden av håndleddet – og nyt duften. Slik må du hjelpe deg selv til å finne veien tilbake til øyeblikket, til det som skjer her og nå. Døren ut av depresjonens dvale åpnes på den måten. En dag opplever du det samme som Karen, som Leahy hjalp med kognitiv terapi. Hun kom til ham en dag og fortalte: «Jeg våknet i morges og så at sola skinte». Da hadde hun faktisk kommet langt. • Kilde: Robert L. Leahy: Besegra depressionen innan den besegrar dig. Natur & Kultur, 2011.