Legemidler: – Snakk om bivirkninger

Holdningen til psykofarmaka, altså legemidler mot psykiske lidelser, er ganske restriktiv i Norge. Vi bruker noe mindre enn i andre land, ifølge Jørgen Bramness, som er psykiater og forsker ved ROP, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. – Det kan komme av at vi har mange ressurser, mange får andre behandlingstilbud enn legemidler, sier Bramness. – Vi hører ofte historier om personer som får antidepressiver og beskjed om å komme tilbake om fire uker? – Det er den rådende oppfatningen, men den bygger på myter. Det er mye veloverveid og god behandling med legemidler i psykisk helsevern, sier Bramness.

Men Bramness mener også at det er for lite kunnskap om farmakologi blant leger og psykiatere, det vil si hvordan stoffene i legemidlene virker og påvirker hverandre. – Legemidler som har virkninger, har som regel bivirkninger. En del bivirkninger oppdages ikke av legen eller brukeren. Det kan være fordi de er så like plagen selv, eller fordi man mistolker dem for nye sykdommer. Bramness viser til en studie av hodepine, som viste at en tredjedel av pasienter med hodepine hadde det som følge av hodepinetabletter. – Antagelig gjelder dette angst og angstdempende midler også, sier han. – Ta en god bivirkningssamtale minst én gang i året. Legen må spørre aktivt, fordi man vet ikke som pasient alltid hva som er hva. Dette er en viktig del av behandlingen.

Det er lite forskning på bruk av antipsykotiske legemidler over lang tid. Men Jørgen Bramness har sett på bruk i hele landet. Han medgir at mange får for mange legemidler samtidig og for høye doser. – Det er ikke god legepraksis å sette pasienten på mange antipsykotiske legemidler samtidig. Mange psykiatere gjør nok det fordi de ser at de første ikke hjelper. De ser et stort lidelsestrykk og mye smerte og prøver å hjelpe. Men det handler ofte om institusjoner som ikke klarer å snakke sammen også. Så er det enklere å legge på et nytt legemiddel enn å øke dosen ut over det retningslinjene tilsier.

I fjor påla Stortinget alle helseforetak å ha tilbud om medisinfri behandling til psykisk syke. En del kritiserte vedtaket og mente det er feil å innføre slike tilbud før man har utredet konsekvensene. Bramness mener problemet er at det ikke spesifisert hva medisinfri behandling er. – Menes det behandling uten psykofarmaka, bare behandling uten antipsykotiske legemidler eller behandling uten stemningsstabiliserende legemidler? Det jeg kjenner til, er at de avdelingene som har tilbud om total medisinfri behandling, har svært få brukere. I stedet for medisinfrie avdelinger burde man ha medisin-avdelinger, mener Bramness. – Hvis man virkelig skulle gjøre noe, skulle man opprette avdelinger der legemidlene sto helt sentralt. Ikke fordi det skulle brukes mer legemidler, men bedre. Der kunne man innenfor trygge rammer finne de optimale dosene og de optimale legemidlene for hver enkelt. Noen ganger er det riktig å ta bort, noen ganger skal man bytte, redusere eller finne en annen kombinasjon. Den beste behandlingen skjer når man bestemmer selv i samråd med legen. Men det fordrer høyere kunnskap hos psykiaterne, sier Bramness. •