– Depresjon er lik med og uten alkoholproblem

– Symptomene på depresjon er like hos en som har et alkoholproblem, som det er hos en som ikke har det. Men personer med et alkoholproblem har ofte et sterkere lidelsestrykk, sier psykologspesialist Cecilie Skule. Cecilie Skule tok i høst doktorgrad ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun er til daglig avdelingssjef ved Voksenpsykiatrisk avdeling på Vinderen, som er en del av Diakonhjemmet sykehus. Hennes forskning viser at man kan ha like god effekt av et kurs mot depresjon, uansett om man har et alkoholproblem eller ikke. Utgangspunktet er studier gjort av deltakere ved et kurs mot depresjon. Deltakere på kursene kom fra ulike steder i Oslo og Vestfold. – Totalt var det et bra oppmøte ved kursene, men gruppen med alkoholproblemer hadde noe mer frafall til kursmøtene, sier hun.

– Vi må organisere helsetilbudet slik at personer med alkoholproblemer ikke blir sendt som en pakke mellom ulike deler av helsevesenet. Alle som har psykiske lidelser, bør få rett til samme behandling, selv om noen har et rusproblem i tillegg. I stedet for å si at du må bli kvitt ditt rusproblem først, og så få behandling for din psykiske lidelse, bør man få et totalt behandlingstilbud på ett sted. Holdningen om at personen må få bukt med sitt alkoholproblem først, innebærer en sterk bagatellisering av personens psykiske lidelse. – Det finnes ikke noe sikkert faglig grunnlag for å si at man bør vente med behandlingen av depresjon til personen har sluttet å drikke. Hvis man har et høyt forbruk av alkohol og bruker alkohol når man har det vanskelig, vil alkohol kunne bli en mestringsstrategi når man er deprimert. – Har personer med et alkoholproblem ofte drevet med selvmedisinering av depresjon? – Det er ikke slik at et rusproblem alltid fører til psykisk lidelse. Men heller ikke omvendt, at høyt forbruk av alkohol nødvendigvis henger sammen med at man er deprimert. Man skal ta psykiske problemer på alvor, uansett om en person drikker for mye eller ikke. Et alkoholproblem er ikke noe som nødvendigvis forsvinner selv om man får kurert depresjonen.

Skule påpeker at depresjon og alkoholproblemer er to av de tre mest vanlige psykiske lidelsene her i landet. Den tredje er angst. – Det er utbredt å bruke alkohol som lindring av psykologiske problemer. Alkohol gir i små mengder tilgang på positive følelser og virker mot stress. Men man snakker veldig lite åpent om et skadelig drikkemønster. Det regnes for å være en privatsak. Fastlegene vil ofte ikke spørre pasientene om deres alkoholvaner. Depresjon er mindre tabubelagt nå enn å ha et alkoholproblem.

Hun mener at samfunnet bør endre holdning til tabuet rundt alkohol og andre rusmidler. – Ta drikkemønsteret til folk på alvor. Hva skal til for at vi kan være mer åpne og fordomsfrie, enten det er en kollega, en venn eller et familiemedlem. Den enkelte av oss bør reflektere over: Hvor ofte drikker jeg, og når? Det er svært viktig å få hjelp tidlig, av fastlegen for eksempel. Det finnes god, offentlig behandling av alkoholproblemer, og det skal ikke være nødvendig å betale høye summer for private tilbud. Men at helsevesenet opprettholder et kunstig skille mellom psykiske lidelser og rusproblemer, opprettholder et stigma rundt rusproblemet, sier Skule.•