– Alkoholproblem ikke en moralsk defekt

Fanny Duckert, som i om lag tretti år har drevet kurs i å redusere alkoholinntak, er en pioner i arbeidet for å få til et endret syn på problematisk alkoholbruk. Hun er psykologspesialist og professor emerita i psykologi, og har skrevet en rekke bøker, flere av dem om alkohol.

– Min spesialitet er rusproblemer bak de pene fasadene, og jeg har ønsket å nå personer som ikke oppsøker den vanlige rusomsorgen og som i liten grad føler seg hjemme der. For meg er det viktig at folk ikke blir stemplet som alkoholikere. En slik merkelapp tar fra mennesker deres individualitet. Har man et alkoholproblem skal man likevel bevare sin selvrespekt, føle at man er verdt et bedre liv, og man må tro på at man selv kan gjøre endringer.

Mot biologisk sykdom

Duckert mener det er en motsetning mellom alko­holiker-stempelet og å føle at man fortjener et godt liv.

– Den tradisjonelle tenkningen rundt alkoholisme går ut på at man har en biologisk sykdom som er uhelbredelig og som bare kan bli verre og verre. Man har en fysisk defekt, men også en moralsk defekt.

– Er det flere kvinner enn før som kommer på dine alkoholreduksjonskurs?

– Ja, før var det flest menn. Nå er det mellom 50 og 70 prosent kvinner. De fleste er godt voksne, fra 40 år og oppover. Det er også en økende andel pensjonister. Å bli pensjonist gir nye utfordringer, fordi man har masse fritid, og kanskje mindre sosiale aktiviteter enn før.

– Er det tabu rundt kvinner og alkohol?

– Det er klart. Det er et mer liberalt syn på alkohol nå enn før, men fortsatt anser vi at berusede kvinner er utålelige. Kvinner kan godt drikke vin, men må ikke bli beruset. Denne holdningen er mye sterkere enn i forhold til menn. Kvinner drikker fortsatt mindre enn menn, men økt forbruk kan være helseskadelig og skadelig for relasjoner til andre.

– Er det sterk nok bevissthet blant kvinner om at økende alkoholforbruk kan føre til et alkoholproblem?

– Nei. Det at vi har fått et kontinentalt drikkemønster i Norge, hvor man drikker ofte, men ikke så mye, er i tråd med den tradisjonelle kvinnerollen, og passer bra for kvinner. Men for noen kan det bli for ofte og for mange glass. Og så er det noen som får et utagerende drikkemønster, som forsvinner fra verden noen dager og bare drikker.

Blander med piller

Hvis man ønsker å gå et alkoholreduksjonskurs hos Fanny Duckert, starter det med en individuell intervju­time. Der spør hun om ens totale rusbruk, det vil blant annet si bruk av legemidler.

– Dette er ofte en kvinneproblematikk. Vi vet at kvinner bruker mer angstdempende legemidler og sove­midler. Problemet er at hvis du blander slike legemidler med alkohol, blir du sløv og slått ut. Kombinasjonen alkohol og psykofarmaka er skummel for kvinner. På kurset jobber vi også med å redusere pillebruk.

Et annet tema på kurset er håndtering av søvn­problemer. Duckert sier at mange bruker alkohol som sovemiddel.

Livsstil

– Å bruke rusmidler og legemidler er ofte forbundet med skam?

– Ja, dessverre, men skam er en veldig dårlig veiviser når du skal fikse på livet ditt. Jeg ser på bruk av alkohol som et spørsmål om livsstil. Vi mennesker velger ofte den enkleste løsningen. Noen tar for eksempel heisen i stedet for å gå i trapper, eller spiser ikke fem grønnsaker og frukt om dagen, selv om vi vet det er sunt. Det er dypt menneskelig å være slik, det gjør oss ikke til bedre eller dårlige personer.

På kurset lærer deltakerne mestring.

– Noen som har gått på kurset sier at det var bra å komme et sted der man ikke trengte å skamme seg, fordi alle deltakerne hadde samme problem i ulik grad?

– Alle gruer seg til det første møtet, men så ser de at de andre er oppegående personer. Det som flest sliter med, er at de drikker for mye i tillegg til depresjon og angst, men ikke i de tunge variantene. De fleste har litt av alt.

Drikk minst mulig

Duckert påpeker at de fleste ikke merker hvordan de framstår i omgivelsene når de har drukket mye alkohol. Dessuten har folk flest en høy terskel for å si fra til andre at de reagerer på deres atferd og drikking. Alkoholproblemet kan balle på seg uten at vedkommende selv er klar over hvor synlige problemene er.

– Er de fleste med alkoholproblemer alminnelige mennesker?

– Ja, det er oss selv, eller familien, vennene, naboene,
kollegene. Men det blir fort negative aspekter ved å innrømme det, fordi man ofte blir puttet i en bås som man ikke kjenner seg hjemme i.

– Så tenker kanskje noen: Ok, så har jeg et problem, men det kan jeg ikke gjøre noe med?

– Den tradisjonelle holdningen er at det eneste man kan gjøre er å bli helt tørrlagt. Dette er det nesten ingen som ønsker, eller tror de kan få til. Kurset har som mål å få alkoholbruken ned til et nivå som ikke skader helsen, eller forholdet til andre mennesker.

– Lærer man at man skal drikke minst mulig alkohol?

– Ja, og det er ikke så komplisert i praksis. Det er for eksempel å drikke mer vann, eller drikke noe med svakere alkoholprosent. Men det aller viktigste er de selvinstruksene du går inn i situasjonen med. Det vil si hvilken innstilling du har til eget alkoholforbruk. Du må være mer bevisst, slik at drikking ikke lenger bare er noe som skjer, men er en aktiv handling. Du må følge med og registrere hvor mange enheter du drikker. Det er lett å glippe og miste oversikten, og så sklir ting ut igjen.

– Noen sier de drikker ett glass vin på kvelden, men gjør man det egentlig?

– Nei, det blir som de som sier: Skal vi gå ut og ta en pils. I realiteten blir det flere halvlitere. Språket idylliserer. Et lite triks er at hvis man skal drikke bare litt, så kjøp en halvflaske. Pappvinen må ut, det skal ikke være mer alkohol i huset enn det du skal drikke. Store matbutikker har ofte lettviner som står i samme hylle som lettøl, og den musserende og hvitvinen er helt ok. Dette er viktig å ha med seg ved tilstelninger på arbeidsplasser. Det skal være like tilgjengelig å ikke drikke alkohol, og de som skal ha alkoholfrie drikker skal få like pene glass som de andre.

Duckert sier at det er det første glasset man får negativ oppmerksomhet rundt.

– Da er tipset: «Jeg tar bare et glass vann først». Men det viktigste er at du har bestemt deg på forhånd for om du skal drikke eller ikke. Det verste er å vente og se, da er det vanskelig å stå over.

– Man forventer at alkohol skal ha en beroligende effekt, men har den det?

– Forventningseffekten er den viktigste, sier Duckert og ler litt. – Forventningseffekten i hjernen produserer litt dopamin, slik at du får en mini-rus før du faktisk drikker eller før alkoholen har hatt effekt.

Trenger ikke slutte helt

– For noen er det kanskje riktig å slutte helt å drikke?

– Ja, jeg kjenner mange som gjør det i kortere eller lengre perioder. Kanskje legger man inn hvite dager og perioder, uten at det er så dramatisk. Det er ikke nødvendigvis slik: Nå må du aldri mer drikke. For mange vil dette bli en pådyttet leveregel, som ikke holder i lengden.

Duckert reiser rundt og holder foredrag, blant annet for arbeidstakere som står på kanten til pensjonistlivet.

– For noen er alkoholen en trøst, livet ble kanskje ikke det man hadde håpet. Det kan være sorg eller ensomhet. Jeg er opptatt av at man ikke må bli sittende hjemme og ha alkoholen som en kvasi-aktivitet. I stedet for å gjøre noe, blir du sittende der med vinglasset ditt. Da blir alkoholen et surrogat for å leve. Dette er skummelt, særlig når man blir eldre. I dag kan du ikke ta sosiale relasjoner for gitt, som du kunne før i tiden. Nærhet er blitt vanskeligere å oppnå. Det er mange møtemuligheter, men også flere muligheter til å føle seg ensom. •