SKILSMISSE
– Hvis jeg måtte innom en av foreldrene mine i uken jeg ikke skulle være hos den, følte jeg at jeg måtte ringe på døren, sier Ida Christensen. Da hun var 16 ble foreldrene skilt, og det var en såkalt «lykkelig» skilsmisse.
– «Lykkelig» er sagt med litt ironisk fortegn. Foreldrene mine gjorde alt «riktig», sier Christensen. Hun er Oslojente, men har flyttet til Lofoten med kjæresten. Intervjuet er en videosamtale, hun sitter i brun genser og bak henne er det tykke tømmervegger og et vindu med skumringslys.
– Jeg skulle lage en bacheloroppgave i grafisk design, og kunne velge tema selv. I voksen alder hadde jeg begynt å snakke med venner som har opplevd skilsmisse. Det var et tema jeg var interessert i og som tålte å arbeides med over tid, så jeg tok tak i det, forteller Christensen. Hun leste også en tekst av Sissel Gran om perspektivet til skilsmissebarn.
– Det ble en øyeåpner å lese om andre voksne som fortalte om sine opplevelser. Jeg kjente meg igjen i ting jeg ikke hadde tenkt over før.
Resultatet ble en bacheloroppgave som ble en håndlaget bok. «Den lykkelige skilsmissen» inneholdt 150 sitater fra 40 personer, og Sissel Gran skrev forordet. Ida Christensen sa den gangen at boka var en «samlet protest fra oss ‘vanlige’ skilsmissebarn», og nettopp fordi det er blitt så vanlig «friskmelder» og ufarliggjør man skilsmisser.
– Selv om det går bra med de fleste som har skilte foreldre, synes jeg likevel at man bagatelliserer konsekvensene for barn, og det snakker man ikke nok om.
