Legemidler mot psykose

SPØR OSS

Tekst Ann Færden, psykiater

SVAR: Dette er viktige spørsmål som har flere svar. Samtidig er det mye vi ikke vet om hva som skjer i hjernen når man har en psykose og hvordan legemidlene virker og hvorfor de av og til ikke virker.

Psykose er et symptom på at hjernens evne til å ta imot impulser og lage mening for oss mennesker ikke fungerer slik det helt skal. Psykose brukes når personen misforstår omgivelsene og ikke klarer å reflektere over at dette kanskje ikke stemmer. Psykose er et symptom ved ulike hjernesykdommer. I ung alder er det schizofreni de fleste forbinder med psykose, men også hvis man er alvorlig deprimert eller misbruker rusmidler, kan man bli psykotisk. Andre hjernesykdommer kan også gi psykotiske symptomer, blant annet demens og Parkinsons sykdom.

Fra vi er født utvikler og endrer hjernen seg med det som mål å forstå verden rundt. Den skal ta imot signaler og i løpet av millisekunder forstå hva som skjer, ta i bruk kunnskap du har lagret og gi signal videre slik at du reagerer riktig. Denne «samhandlingen» er så kompleks og fantastisk laget at ingen menneskeskapt modell kan gjøre alt dette like fort og bra.

Ulike deler av hjernen samarbeider om å forstå impulsene utenfra. Impulsene omsettes til elektriske impulser som formidles av hjernenervene (neuroner) mellom de ulike områdene. Impulsene fra en hjernenerve til en annen kontrolleres av ulike små kjemiske stoffer som forsterker eller demper signaler når impulsen kommer. Denne demping eller forsterkningen er sentral for at impulser til slutt blir «forstått» riktig og hjernens reaksjon blir til det beste.

Dopamin er ett av de kjemiske stoffene som har en sentral rolle når det gjelder utvikling av psykose. Ved psykose er det for mye dopamin slik at signalet videre ikke blir helt riktig, går i for mange retninger og kommer kanskje ikke frem til helt riktig sted. Dette bidrar til en litt annen forståelse av signalet som kom, eller en litt for sen forståelse, eller at forståelsen ikke blir bearbeidet godt nok i forhold til tidligere erfaring. Personen «merker» ikke at hjernen forstår ting litt annerledes enn slik det er og det er kanskje noe av grunnen til at en heller ikke korrigerer seg selv. En slik hjerne må også jobbe hardere for å forstå, og kan bli sliten og derfor feiltolke.

Men det er fortsatt mye vi ikke vet om hvordan den psykotiske opplevelsen blir til. For mye dopamin er bare én av årsakene, men det er det medisiner er rettet mot. De antipsykotiske medisinene reduserer effekten av dopamin. Ved å gjøre det normaliseres signalene i hjernen. De ulike medisinene gjør dette på litt forskjellig måte. Det kan forklare noe av årsaken til at ett legemiddel hjelper for noen og ikke for alle. En annen forklaring på at medisiner virker ulikt er at årsakene til psykose kan være forskjellig hos ulike personer. Det har også betydning for hvordan den antipsykotiske medisinen virker. For noen sykdommer i dag er en i ferd med å kunne bestemme type medisin ut fra arvelige (genetiske) forhold, såkalt persontilpasset medisin. Dette forskes det også på for medisiner for psykose. Hvis det lykkes, vil det forhåpentligvis bli slik at medisinen har bedre virkning.•

Advokat Helge Hjort, psykiater Ann Færden, førsteamanuensis Ann-Mari Lofthus og psykolog Cecilie Benneche svarer på spørsmål om juss, psykiatri, velferd og psykologi.

Send inn ditt spørsmål til redaksjonen@psykiskhelse.no

Bli med på laget!

Du leser Magasinet Psykisk helse, dedikert til å spre kunnskap og øke åpenhet - med kvalitetssikret innhold. Denne og mange av artiklene er gratis. Men vi trenger din støtte! En liten sum kan gjøre en stor forskjell. Med bare 50 kroner kan du bidra til:
• Å sikre uavhengig journalistikk om et viktig tema
• Å øke forståelsen og bekjempe stigmatisering.
• Flere artikler som er åpne for alle.
Doner nå via Vipps til 12137 og bli med i arbeidet for bedre psykisk helse! Tusen takk for din støtte! Vennlig hilsen redaksjonen i Magasinet Psykisk helse.

Eller vil du bli abonnent?

Publisert 12.10.21. Oppdatert 06.03.23

Les også

illustrasjonsbilde av gutt som henger opp tegning av regnbue

Innlegg

Les også

Eie sitt eget perspektiv i livet

Varme fellesskap i en kald tid

Einar Kringlen (1931–2025)