Høring om forebygging av ekstremisme
På høring i familie- og kulturkomiteen holdt spesialrådgiver Charlotte Lundgren innlegg om risikofaktorer og betydningen av fellesskap for å forebygge ekstremisme. Vi var i komiteen sammen med fem andre instanser hvor det var felles enighet på en rekke punkter, blant andre Barneombudet og Røde Kors (bilde).
Det er ingen enkel årsakssammenheng mellom psykisk helse og ekstremisme. Vi må derfor se på de brede risikofaktorene som bidrar til radikalisering. Vi vet fra forskningen at rotårsakene til ekstremisme blant annet er utenforskap, marginalisering og en opplevelse av at livet mangler mening. De faktorene gir også risiko for psykisk uhelse og kan henge sammen med manglende skolemestring, løs tilknytning til arbeidslivet og ulike sosiale og økonomiske problemer. I tillegg kan vold- og omsorgssvikterfaring spille inn.
Mye tyder på at behovet for å tilhøre grupper og fellesskap er en viktig bakenforliggende faktor for radikalisering. Innenfor ekstrem islamisme og høyreekstreme grupperinger ser det ut til å ha særlig vekt. Finner du ikke meningsfylt innhold i majoritetssamfunnet er veien til alternative, skadelige miljøer langt kortere. Alle trenger å høre til noe.
Det er behov for en god miks av både selektive og universelle forebyggingstiltak. Flere må få innpass i meningsfylte fellesskap, som fritidstilbud, arbeidsliv eller være- og møtesteder, og risikogrupper må få spisset innsats. Økt livskvalitet gir sekundærgevinst i å forebygge radikalisering.
Det blir spennende å se hvilke prioriteringer som gjøres i stortingsmeldingen på sosial utjevning og mobilitet for å sikre viktige oppvekstfaktorer. Dette er i praksis prioriteringer som kan forebygge ekstremisme.
Flere unge må motiveres til arbeid og få reelle muligheter. Regjeringens satsing på lavterskeltilbud og mer tjenestetilpassing vil bli viktig. Muligheten for arbeid og en inntekt du kan leve et helt liv med er for mange en sentral del av motivasjonen til å gå ut av ekstreme miljøer, og det er riktig å satse på NAV som et mulighetsrom også for de unge uten systemtillit.
Vi advarer mot utilsiktede konsekvenser av utvidet tilgang til taushetsbelagte opplysninger. I målgruppen vil vi finne mange personer som har opplevd seg sviktet av nærstående og systemer. Dersom folk har helseproblemer og unnlater å oppsøke hjelp fordi de er redd journalopplysningene kan bidra til å bygge sak mot dem, vil faren for å utføre ekstreme handlinger kunne øke.
Vi ser frem til etableringen av et nasjonalt senter for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Helhetlige strategier og lokalstøtte vil være et vesentlig suksesskriterium i arbeidet, og kan gi rom for nye tverrsektorielle samhandlingsmodeller.
Vi har mye kunnskap om hvordan psykisk helse fungerer. Alle trenger å ha noe å gå til, ha en følelse av å bety noe, mestre noe og få posisjon og plass. Når grunnleggende menneskelige behov ikke dekkes, må de erstattes av noe annet. Vi må løse den samfunnsoppgaven som ligger foran oss ved å skape inkluderende fellesskap og sektorovergripende tiltakskjeder for å forebygge ekstremistiske fremspring.
Les vårt tidligere høringssvar til NOU 2024: 3 Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet
