Et viktig fremskritt for selvmordsforebygging i rusbehandling
Av Martin Ø. Myhre (stipendiat, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging), Tommy Sjåfjell, (spesialrådgiver, Korus sør og a-larm), Anders Gaasland (spesialrådgiver, Trasoppklinikken), Kari Gotteberg Steen (spesialrådgiver, Rådet for psykisk helse) og Fredrik A. Walby (forsker, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging). Publisert i Dagens Medisin 30. mai 2024.
I 2020 publiserte Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord rapporten Selvmord under og etter kontakt med tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Rapporten viste at omtrent 1 av 10 personer som døde i selvmord i Norge hadde hatt kontakt med TSB i løpet av året før de døde. Den bidro med et kunnskapsgrunnlag som satte selvmordsforebygging i rusbehandling på agendaen.
I revisjonen av Nasjonale faglige retningslinjer for selvmordsforebygging inkluderes for første gang TSB. Retningslinjen vektlegger virksomhetens ansvar for selvmordsforebygging, opplæring og veiledning av personalet, klinisk vurdering og behandling av suicidalitet, og planlegging av overganger, utskriving og oppfølging etter utskrivning.
Pasienter med selvmordsrisiko kan ofte ende opp i en gråsone mellom TSB og psykisk helsevern. Nasjonale faglige retningslinjer er normerende produkter som skal bidra til blant annet å sikre god kvalitet, hindre uønsket variasjon og løse samhandlingsutfordringer. Etablering av en faglig norm kan derfor bidra til å sikre at pasienter med rusmiddelbrukslidelser og selvmordsrisiko får god behandling og bedret pasientsikkerhet.
Vi trenger mer kunnskap om selvmord i rusbehandling
Vi har følt konsekvensene av selvmord og selvmordsrisiko i rusbehandling som brukere og fagpersoner. Derfor er vi glade for at endringen kommer. Likevel er det et skrikende behov for mer kunnskap om selvmordsforebygging i rusbehandling.
For å få mer kunnskap gjennomfører vi nå et prosjekt der vi beskriver kjennetegn ved selvmord i rusbehandling. Her har vi blant annet funnet at mange pasienter som dør har kortvarig kontakt med tjenestene og at mange av pasientene dør kort tid etter kontakt med tjenestene. Funnene peker på områder der pasientsikkerheten er truet og forebyggende tiltak kan bli gjennomført.
Behov for systematisk og kunnskapsbasert innsats
Selvmordsforebygging er vanskelig, men kunnskap og håp hjelper mot angst og unnvikelse. Det handler om å gi pasientene trygge tjenester, god behandling og å iverksette systematiske tiltak.
Selvmord deler mange kjennetegn ved overdoser, og erfaringene med overdoseforebygging i TSB kan være et godt utgangspunkt for selvmordsforebygging. Det handler om systematisk arbeid og kvalitetsheving over tid.
Vi er overbevist om at god rusbehandling reduserer lidelse og redder mange liv. Et økt fokus på selvmordsforebygging skal ikke gjøre at tjenestene slutter å gjøre det som er kjerneoppgavene, men fokuset bør heller være på å integrere selvmordsforebygging i behandlingen. At TSB nå er inkludert i retningslinjene er et viktig steg for å etablere en faglig standard for selvmordsforebygging også i TSB – til beste for pasientene og til hjelp for alle som jobber i TSB.
