Av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse
Vold og overgrep er blant de faktorene som har størst negativ påvirkning på vår psykiske helseutvikling. Slike hendelser angriper vårt psykiske immunforsvar. Forskere anslår en mer enn doblet risiko for så godt som alle psykiske lidelser, i ytterste konsekvens selvskading, selvmordsforsøk og selvmord. Dersom vi ikke får vridd utviklingen frykter vi at en allerede presset ungdomshelse ender i knestående.
Pila peker feil vei for en rekke indikatorer på det psykiske helsefeltet. Vi hører om ungdommer som i økende grad er deprimerte og baler med ulike former for psykisk uhelse. Vi hører hvordan de må vente så altfor lenge på hjelp, hvis de får den. Og vi hører om hvordan det stadig mer komplekse ungdomslivet med press fra alle kanter forsterker følelser som håpløshet og dårlig selvbilde. For mange har det for dårlig. Det ruster oss dårlig for nye livsutfordringer, som eksempelvis vold.
Psykiske plager er ikke uvanlig blant ungdom. For ungdomsjenter har andelen som rapporterer psykiske plager som bekymring og stress økt over tid. Andelen barn og unge som blir diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten har økt de siste ti årene, spesielt for jenter og kvinner i alderen 12-24 år. I 2022 ble seks prosent av alle barn og unge diagnostisert med en psykisk lidelse i spesialisthelsetjenesten.
For å skjønne helseutvikling må vi også skjønne samfunnsutvikling. UngVold-spørreundersøkelsen kartla erfaringer med vold og overgrep i oppveksten blant norske barn og unge som gikk på videregående i 2023. Funnene var skremmende. Omfanget av nesten alle former for seksuell vold som ble målt hadde doblet seg fra 2015 til 2023, både blant jenter og gutter, og rundt én av fire ungdommer hadde vært utsatt for minst ett tilfelle av seksuell vold i løpet av oppveksten. Voldtekt øker i alle aldersgrupper. I Oslo var det 70 prosent økning ved overgrepsmottaket bare i løpet av de siste seks årene. Veksten var størst for de mellom 14 og 19 år, selv om det er en økning blant alle aldergruppene.
I NKVTS-rapporten om omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen fra 2023 kom det frem at 22 prosent av norske kvinner har blitt utsatt for voldtekt. For de under 29 år var tallet doblet siden 2014. Det er altså flere ulike funn som tyder på en svært negativ økning i antallet unge som opplever seksuell vold i ulike former.
I et folkehelseperspektiv må vi prioritere å forebygge og bekjempe alle former for vold. Volden kan være livsødeleggende, og kan henge som en skygge over din videre utvikling og livskvalitet. Helsekonsekvensene for voldsutsatte er ofte enorme. Vi må snakke mer om hvordan en slik erfaring påvirker den psykiske helsa i et livsløpsperspektiv og hvordan vi som storsamfunn kan romme slike erfaringer bedre for å fjerne tabuer, skyld og skam. Hvis vi klarer å komme overgrepsutsatte bedre i møte vil vi også forebygge psykiske lidelser. Vi må også ta tak i de faktorene vi vet kan utløse slik oppførsel og finne nye metoder og kunnskap om mekanismene.
Det er lett å tenke at unge nå er bedre kjent med rettigheter og grenser, og lettere får sagt fra. Men når omfanget har bredt om seg og vi ikke klarer å bremse utviklingen i uønsket og ulovlig seksuell atferd blant de unge, kan voldelig porno og kunnskapshull være deler av forklaringsmodellen. Dårlige holdninger blant de unge er en annen. UngVold-undersøkelsen viste at krenkelsene ofte skjedde hjemme hos noen og utøves av jevnaldrende som den utsatte kjenner fra før. 95 prosent av ofrene er jenter. Alkohol er med i bildet i halvparten av de mest alvorlige tilfellene ungdommene forteller om.
Ungdommene selv etterlyser mer seksualundervisning i skolen, og noen av problemene kan vi sikkert angripe med bedre undervisning og strengere regimer på nett knyttet til porno. Men vi kommer ikke unna at samfunnets rollemodeller må bli mer positivt fremtredende. Holdninger renner fra toppen, og de kommer ofte hjemmefra. Foreldre og andre voksne nøkkelpersoner må ta et helhetlig ansvar i å bygge og ruste ungdommer. Hva snakker vi om ved middagsbordet? Hvordan omtaler vi andre? Hvordan omtaler menn kvinner? Hvor går grensene for hva man kan si foran ungdommene? Og hva avtaler vi med ungdommene når de er hjemme alene og alkohol er involvert?
Nå må vi sette alle kluter til for å se på hvordan vi kan angripe denne negative utviklingen og bygge kunnskap, gode holdninger og handlingsalternativer for våre ungdommer for å få volden ut og empatien inn.
Hvis du har opplevd et seksuelt overgrep, bør du ta kontakt med et overgrepsmottak så raskt som mulig. Tilbudet er døgnåpent og gratis, uavhengig av politianmeldelse og de har taushetsplikt. Her finner du mer informasjon.