Skolestart: Hvordan bidra til god psykisk helse for barn

• Vis at du er glad i barna, både i ord og handlig og at de er elsket fordi de er til.
• La barna bli sett og hørt. Lytt til barnas behov og gi anerkjennelse.
• Bruk tid til å snakke med og være sammen med barna dine.
• Vær et godt eksempel. Vis frem hos deg selv det du vil fremelske hos barna: Vær ærlig, vis stolthet, livsglede, kjærlighet, respekt, si unnskyld, innrøm feil, etc.
• Sett grenser, men velg dine kamper med omhu, og vær konsekvent når du først har bestemt deg.

Tilstrekkelig søvn, mat og samspill er viktige tema for baby og foreldre i begynnelsen av livet. Barnet knytter seg til voksne gjennom å bli stelt, trøstet og kost med. Samspill gjennom å kile, bade, herme og leke med ansiktsuttrykk knytter barn og voksen sammen og lærer barnet om mennesker, følelser og seg selv.

• Legg til rette for en stabil rytme med søvn, måltider og aktivitet.
• Snakk med barnet, også om det ikke forstår
• Prøv å svare på barnets signaler på en forutsigbar måte
• Vær raus med kos og kroppskontakt
• Trøste barnet når det gråter.

Barnet lærer gjennom lek, og å være sammen med andre barn og voksne. Barnet får de første vennene og kommer i konflikter med andre barn om leker og hvem som «får være med». Det er viktig for barnet å beherske rollelek, og motoriske leker som å huske, løpe og hoppe. Ord for følelser, å kunne spørre om å få være med og å vite når man bør går til voksne er ferdigheter som bidrar til mestring og trivsel.

• Vis at du er glad i barnet ditt, lek med det, og vær stolt av ting det kan. Har barnet ditt positive opplevelser med voksne blir det naturlig å gå til voksne for å få hjelp til å løse eller takle det som er vanskelig.
• Vis, ivareta og snakk om følelser som glad, trist, sint, overrasket, skuffet.
• Vær konsekvent og ta ansvaret for helhetssituasjonen til barnet ditt. Snakk om mulige løsninger, men ta ansvar for at resultatet blir bra.
• Vær klar på grensesetting, men pass også på at barnet ditt lærer seg at å spørre og fortelle om egne behov oftest er bedre enn å bli sint eller mase.
• Vis at du er et helt menneske, med sterke og svake sider, innrøm feil og si unnskyld.
• Underbygg barnets utvikling og selvstendighet ved å ta tid til å la barnet ditt utføre hverdagsferdigheter som å kle på seg, dekke på bestikk eller smøre mat.

I denne alderen vil barna vite og lære, og spør ofte «hvorfor». De fleste barna beundrer fortsatt foreldrene, og trives i familiens trygge sammenheng, selv om venner har blitt viktigere. Rutiner og regler er viktig, men mot slutten av småskolealderen ønsker barna mer medbestemmelse. Konflikter eller problemer i familien, med venner eller på skolen, kan lett få verden til å rase sammen for en stund.

• Det er viktig å ha minst én god venn. Om nødvendig kan du lære barnet ditt å ta kontakt, legge til rette for å invitere andre hjem eller ta initiativ til å besøke andre.
• Følg opp skolearbeidet og gled deg over læring og utvikling. De første skoleårene er det stor variasjon i modenhet.
• Husk at «hvorfor» ofte oppfattes som et kjefteord. Spør heller om hvordan det skjedde, hva barnet ditt tenkte etc.
• Barn er ikke alltid blide og glade. Både vonde og gode følelser må få komme til utrykk.

Barna bruker lesing og regning til å lære seg ny kunnskap i raskere tempo. Både evner og krav til konsentrasjon og selvstendighet har økt betydelig. Fra 10-11 år kommer førpuberteten og både selvbilde, humør og vennskap kan svinge mer enn før. Klær, utseende og kjærlighet blir viktig, men store barn kan fortsatt glede seg med leker. Rollen til foreldre og familie er minst like avgjørende som før.

• Hold på vanen med å snakke godt sammen om viktige ting. Allianser mellom barn og foreldre bygges lettest i «fredstid». Seinere blir det vanskelig å etablere slike vaner på nytt.
• Vær en tydelig forelder. Ha klare grenser, fortell barnet hvorfor. Kanskje kan barnet eller du foreslå kompromisser der du får trygghet og en del kontroll samtidig som barnet får delta.
• Vis interesse for skole, venner og fritidsaktiviteter, men unngå å mase.
• Bli enige om oppgaver barnet kan ha ansvar for. Litt ansvar i hjemmet stimulerer både mestring, selvstendighet og tilhørighet.

Puberteten og ungdomstida gir ofte stormfulle år. Mange ungdommene søker etter hva som er viktig, hvilke prinsipper, moral og prioriteringer de selv skal ha. Både ønsket om å markere avstand fra familien, og ønsket om å virke mer voksen er sterkt, derfor kan rusmidler og andre normbrudd by på store utfordringer. Selv om ungdommen din tar avstand fra deg og kritiserer deg som forelder er din innvirkning like viktig som før.

• Lytt til hva ungdommen din sier og er opptatt av. Snakk sammen, men forsøk å unngå å mase eller grave.
• Gjør mer av det ungdommen din liker å gjøre sammen med deg
• Vis at du synes det er gøy/fint/spennende å være voksen og forelder.
• Selv om de ønsker frihet, ønsker de også at du fortsatt skal bry deg. Ikke vær redd for å bli kalt for kjedelig eller teit.
• Vær interessert i skole, fritidsaktiviteter og hvordan ungdommen din oppfører seg overfor andre. La dem ha med venner hjem.

Kilder:

Rådene er utarbeidet av Rådet for psykisk helse.

Bakgrunnsmateriale:

Forstå barnet ditt 5-8 (Ulvund, Cappelen)
Forstå Barnet ditt 8-12 (Ulvund, Cappelen)
www.helsedirektoratet.no
www.mentalhelse.no
www.vfb.no
www.natteravn.no

Hvis du trenger hjelp?
Hvis du bekymrer deg eller tror dere trenger hjelp, så ta kontakt med skole, helsesøster eller fastlegen. Du kan også henvende deg direkte til pedagogisk-psykologisk tjeneste, familievernkontoret eller barnevernstjenesten uten henvisning. For hjelp ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk trenger du henvisning fra fastlege.

Hjelpetelefoner:

Kors på halsen, Røde Kors for ungdom: 800 33 321

Skriftlige spørretjenester:
www.sidetmedord.no
www.klara-klok.no