På unges premisser: – Ikke slipp oss

Rådet for psykisk helse vil bidra til utviklingen av tjenester for barn og unge og arrangerer konferansen for å rette oppmerksomheten spesielt mot disse grenseflatene mellom tjenestene, hjelperne og hverdagsarenaene som familie, venner, skole og fritidsaktiviteter.

- En fersk rapport fra NTNU viser at sju av ti barn i og unge i barnevernsinstitusjoner har en psykisk lidelse. Men bare én av tre får hjelp fra spesialisthelsetjenesten, sa generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse da hun åpnet konferansen. Hun viste også til Helsetilsynets rapport etter landsomfattende tilsyn av barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i 2013 og 2014. Tilsynet avdekket lovbrudd i alle landets helseforetak.

Psykisk helse-proffene som holdt konferansen i ånde den første timen fortalte om hvordan de hadde det i vanskelige ungdomsår. Det var ikke lett verken å vite at man trenger hjelp eller hvordan man skal få den. Og unges måte å fortelle at de har det vanskelig på kan ha mange forskjellige uttrykk.

- Jeg forsøkte å fortelle om problemene mine ved å rømme, å få en spiseforstyrrelse og med selvmordsforsøk. Men det var først da jeg begynte med selvskading at det ble reaksjoner og jeg fikk hjelp, fortalte en av proffene. Hun ville bort fra en uutholdelig familiesituasjon, men visste ikke hva hun kunne gjøre.

- Jeg trodde ikke mine problemer var store nok for barnevernet, fortalte hun.

Barn vet ikke hvordan de skal forvente at de skal ha det, bare hvordan de selv har det med sine omsorgspersoner.

- Jeg hadde det vondt når mamma hadde det vondt. Men tenkte det var min skyld at jeg hadde det vondt, at jeg ikke tålte det som alle andre tålte. Jeg prøvde å si til helsesøster at jeg hadde det vondt, men det ble ikke forstått. Dere må snakke med barn om hva som er bra og hvordan det er «normalt» å ha det for barn i Norge, sa hun på konferansen.

Ett av proffenes råd er at alle barn må vite hva barnevernet er, og at det er et sted det er mulig å få hjelp.

- Da jeg opplevde at jeg trengte akutt hjelp, fikk jeg beskjed om at det var fire måneder ventetid for å komme til spesialistene. Den beskjeden fikk jeg mens jeg var i en situasjon der jeg verken evnet å se framover eller å se ting i perspektiv, sa Adrian Lorentsson, leder for Mental helse Ungdom på konferansen.

Han sier man ikke bryr seg om hvordan tjenester er organisert når man er ung og har det vanskelig.

- Alt vi vil er at noen tar tak i problemet vårt – og ikke slipper det, sier Lorentsson.

Han mener det er flere enn sykehus, psykiatere og psykologer som kan hjelpe med å skape rammer for livene slik at man raskere får hjelp og kan utvikle et håp fra en situasjon der livet er tungt, vanskelig og framtidsløst.

- Det er den som venter på hjelpen som må få definere hva som er «hjelp», og hva som er «akutt», sier Adrian Lorentsson.

I sitt innlegg på konferansen var barneombud Anne Lindboe opptatt av hva barn og unge selv mener er viktig. I arbeidet med rapporten «Helse på barns premisser» har Barneombudet snakket med 170 barn og unge om hva de mener. Og skolehelsetjenesten er noe av det viktigste for de som ombudet snakket med.

- Skolehelsetjenesten må være tilgjengelig. Det må være åpne dører, å måtte vente på denne hjelpen fungerer dårlig. Mange kommuner innser ikke verdien av godt forebyggende helsearbeid for barn og unge, sier barneombud Anne Lindboe.

- Barn og unge er opptatt av bedre informasjon om skolehelsetjenesten og at helsesøster samarbeider med andre som fysioterapeut, skolepsykolog og andre. Skolehelsetjenesten må kjenne veien videre for de som trenger mer hjelp enn det skolehelsetjenesten kan gi, sier Lindboe.

- Og vi ser at barn og unge som både trenger hjelp fra barnevern ikke får god nok hjelp psykisk helsehjelp når de er på barnevernsinstitusjoner. Derfor vil Barneombudet ha felles institusjoner som gir både barnevern og psykisk helsehjelp, sa Anne Lindboe på konferansen.

Konferansen ble støttet av Extrastiftelsen.