Målrettet oppfølging gir resultater i Lier

Skolen hadde høyt frafall og mye fravær, men har fått ned dette gjennom systematisk og målrettet arbeid. Stikkord for arbeidet er «tidlig, tydelig og tett på», og vektlegging av det positive.

I juni 2015 kunne VG fortelle om Inghild (19), som en periode knapt orket å gå på skolen, men som snudde det hele ved hjelp av egen motivasjon og systematisk arbeid med nærværskoordinatoren ved Lier videregående. Inghild gikk ut med seksere i flere fag, og null fraværsdager.

På Lier videregående skole har de hatt høyt frafall, høyt fravær og mange elever som har krevd tett oppfølging og nærvær av tydelige voksenpersoner. Man så at skolen trengte mulighet til å jobbe med sosialpedagogiske utfordringer og tettere oppfølging av elever med høyt fravær. En prosjektstilling som nærværskoordinator i 50 prosent for å kunne følge opp elever ble derfor opprettet.

Sætha forteller at Lier jobber målrettet for å redusere fravær gjennom å systematisk rette oppmerksomheten mot det positive, på betydningen av å se eleven og på nærvær.

– Vi vil heller si: «Hyggelig å se deg» til eleven når de er tilbake på skolen, heller enn: «Hvor var du?» og «Hvorfor kom du ikke på skolen?», forteller hun.

Sætha sier at Lier ønsker å være en foregangsskole når det gjelder å se elevene og gi tett oppfølging. Hennes rolle handler om å være tilstede der elevene er, bygge gode relasjoner med elevene, oppdage fravær tidlig og være tydelig overfor eleven. Skolen er opptatt av å ha oppmerksomhet om tilstedeværelse, og sette overkommelige mål.

Hun sier det er viktig å løfte fram «tidlig, tydelig og tett på» (se faktaboksen) som betydningsfullt. Altfor mange elever er mye borte fra skolen og mister verdifull undervisning og kontinuitet i opplæringen. De reduserer også i stor grad muligheten for å bestå alle fagene, få læreplass, komme inn på førstevalg og fullføre videregående utdanning på normert tid. Sætha mener dette er en kompleks utfordring på samfunnsnivå, uten en enkel og grei løsning som virker for alle.

– Beskriv en vanlig dag?

– Dagen starter gjerne i 6-7 tiden med vekking av elever. Det hender jeg tar noen telefoner til elever som har bedt om en samtale eller har meldt om fravær. Noen ganger fører samtalen til at eleven vil møte opp likevel og da tar vi gjerne en prat når de kommer på skolen. forteller Særha.

Hver morgen og etter midttimen «ravner» elevtjenesten og ledelsen ved skolen. De har på gule vester og er godt synlig. Da går turen innom kantina, i korridorer rundt hele skolen, uteområder, og innom klasserom. De hilser god morgen til elevene og lærere, snakker med elever, lærer seg kjapt navn og bruker dem.

– Elevene har muligheten til å komme og snakke med oss også når vi er i miljøet. Vi er tilgjengelige, ser på stemninger og observerer. Er tett på der eleven er. Alle lærere skal hilse og holde døren til klasserommet åpen og slippe elevene inn først til hver time. Dette opplever elevene som positivt. Jeg sjekker om elevene jeg har «tett-på-avtaler» med er kommet til klasserommene sine. De som ikke er kommet blir ringt til, sier hun.

Videre går dagen med til gjennomføring av oppsatte elevsamtaler, e-post, telefoner til elever og foresatte, undervisning i klassen, planlegging og evaluering av elevsamtaler, strategivalg, dokumentasjon og etterarbeid. Det er mange skjebner og alle har sin ryggsekk med seg. Tiden går med til å lete etter elever, være i miljøet der elevene er, lytte og veilede videre til rette instans som kan hjelpe videre, sier Sætha.

– Hvordan foregår samarbeidet med kontaktlærer og andre i personalet, som for eksempel helsesøster?

– Hver uke tar jeg ut lister om fravær og ser på utviklingene i alle grupper. Hver 15 i måneden gjøres oppsummering på klassenivå. For min egen del blir elever markert med gult, grønt eller rødt. Grønne elever er ok, de gule er elever med noe fravær som jeg snakker med og kartlegger årsakene til fraværet på. Er fraværet gyldig og dokumentert gjøres de grønne eller rød om jeg ser at det ikke endres seg. De røde er elever med økende høyt fravær som umiddelbart skal plukkes opp og lages tiltak på. Jeg bidrar der kontaktlærere føler at de ikke når frem eller har kjørt seg fast uten å se noe endring hos elevene, forklarer hun.

De har faste møter i elevtjenesten hvor enkelt elevsaker blir drøftet og fordelt. Elevtjenesten har kontorer vegg i vegg og tar kontakt med de andre ved behov.

– Jeg har tett samarbeid med helsesøster og vi drøfter og har møter med elevene sammen der vi ser det er behov og eleven godkjenner dette. Ellers har man taushetsplikt og elevens integritet ivaretas. Det er alltid ønske om å bli enda bedre på å samarbeide, spesielt med rådgivere og helsesøster. Og forbedre rutinene slik at eleven slipper å snakke med flere om samme ting. I og med at vi sitter i samme gangen ser vi raskt elever som liker å «shoppe litt» og bruker mye tid oppe i gangen hos oss istedenfor å være i klasserommet å følge undervisning. Disse elevene snakker vi med og hjelper til rette vedkommende. Vi tydeliggjør da også for eleven at vi har sett at den er både hos den ene og andre, sier Sætha.

– Dere som jobber med dette, ser dere noen signaler om at nærværskoordinator blir obligatorisk på alle skoler?

– Ikke nødvendigvis at det blir obligatorisk. En styrket elevtjeneste med bred faglighet, god kompetanse samt nøkkelordene raushet, engasjement, åpenhet og at man har fokus på elevene, tilstedeværelse og positive strategier for å finne gode løsninger for hver enkelt elev er det viktigste, sier Sætha.

Hun sier at jo flere og bedre ressurser, jo mer mulighet for å følge tett opp og hjelpe elevene gjennom videregående skole.

– Vi har dette skoleåret redusert både gjennomsnittlig fravær per elev og frafall betydelig, men vi er fortsatt ikke helt i mål det jobbes godt på alle fronter på hele skolen. Dette er som nevnt over komplekse saker og ikke en enkel fasit, avslutter Vigdis Lothe Sætha.

• Høyt fravær kan skyldes psykiske vansker i en eller annen form. Det kan være egne vansker eller noen i familien som har vansker. Det er vanskelig å være helt spesifikk her for det er lett å bli dømmende og sette standarder som ikke er riktig for den det gjelder. Vi er alle unike og har oppvekstsvilkår som er ulike med normer og regler. Det trenger ikke å være dårligere enn det en selv har, eller tenker er normalt.
• De kan ha skilte foreldre og ungdommene opplever at en eller begge foreldrene har etablert seg med nye partnere og fått nye barn, dette gjør at ungdommen føler seg litt glemt og ikke føler seg hjemme noen av stedene.
• Rus er en årsak som går igjen.
• Dårlige relasjoner til kontaktlærere og lærere
• Faglig svake elever som har etablert et mønster med utfordrende atferd som dekker over fagvansker, konsentrasjonsvansker, sosiale vansker ol. Utfordrende atferd kan da være både høy utenom faglig aktivitet, bråk, klovneri, tull, stille, passivitet og ensomhet.
• Forskjellige sykdommer er gjenganger og noen har en veldig lav terskel for å være hjemme. Roter man litt i det finner man ofte andre årsaker og et mønster etablert fra tidlig alder.
• Mindreårige enslige flyktninger som ikke får god nok hjelp til traumer, bolig, økonomi og kosthold.
• Lang reisevei til skole og eller lang gåtur fra hjemmet og til busstopp samt flere enn et bussbytte.
• Elever som ikke har kommet inn på den skolen de ønsker seg mest har ofte høyere fravær enn gjennomsnittet.

• De tar imot hjelp fra skolen og nærpersoner
• De har foreldre som stiller opp og er informert
• De har foresatte som skolen samarbeider med og hjelper til med å få elevene ut av døra på morran.
• Det er tett samarbeid og dialog mellom skole og foresatte.
• De har en god relasjon til kontaktlæreren sin og andre faglærere.
• De har venner på skolen.
• De trives i skolemiljøet
• De opplever å mestre og får skryt og ros for det de gjør og ikke bare hører at de ikke er bra nok– noen heier på dem.