Hun ble glad da hun fikk diagnosen, forteller hun på telefonen fra Los Angeles, for da slapp hun å lure på hva som var galt med henne.
– Jeg må ta legemidler regelmessig – og det har påvirket meg på en god måte kunstnerisk sett. Før jeg fikk medisiner var manien så ille at jeg ikke klarte å konsentrere meg, så selv om jeg følte meg veldig kreativ, kunne jeg aldri fullføre et stykke arbeid fordi tankene mine svingte så fort.
Hun ser ut som verdens tøffeste dame på scenen, med tatoveringer og en rå kraftig stemme, men mellom låtene snakker hun med myk stemme, som om tilskuerne er hennes nærmeste venner. Hun virker trygg, men har stått åpent frem om angsten.
×
Kjære leser!
For å lese hele saken må du være abonnent. For kun 59 kr/mnd får du tilgang til hele magasinet.
Allerede abonnent?