Close Menu

Forsker og forfatter Bergljot Gjelsvik falt ned trappa etter et møte på Universitetet i Oxford en januardag i 2018. Da hun våknet på sykehuset, var hun fullstendig lam. Selv evnen til å orientere seg i rommet, manglet hun. Lå hun, satt hun? Alt var revet vekk fra det ene sekundet til det andre. 

Når Magasinet Psykisk helse møter Gjelsvik på kontoret hennes på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, er det bare noen dager siden femårsmarkeringen for fallet. Hun sier like ofte fallet, som ulykken. Også i den nye boken Inn i krisen – veier til å møte og forstå intense kriser og selvmordsfare, bruker hun «fallet», sånn at vi som lesere må konfronteres med den doble betydningen: Det personlige fallet. De menneskelige kostnadene i tillegg til de fysiske skadene. Dette som har smertet aller mest. Og, som Bergljot Gjelsvik har opplevd at så mange har prøvd å bevege seg rundt. Enten med en overdreven positivitet om fremtiden, antagelser om hvordan hun har det, eller ignorering, som fra helse­personellet. Alt hun ønsket selv var at noen virkelig lyttet, var der i det vonde med henne. 

×
Kjære leser!
For å lese hele saken må du være abonnent. For kun 59 kr/mnd får du tilgang til hele magasinet.