Lukk

Test artikkel under ung hverdag

Sammendrag

De fleste barn og unge i Norge later til å det rimelig bra i oppveksten, men ikke alle, og en økende andel rapporterer om en ikke ubetydelig andel av psykiske helseplager. I dette kapitlet diskuterer Ole Jacob Madsen mulige årsaker til denne økningen som skolestress, økende sosiale forskjeller, sosiale medier og endrede normer som mer åpenhet om mental helse. Deretter diskuterer han foretrukne forebyggende løsninger som folkehelse og livsmestring i skolen, og spør om det egentlig vil hjelpe de som trenger hjelpen mest. Avslutningsvis tar Madsen til orde for at både tesen om sykeliggjøring og underbehandling av barn og unges psykiske lidelser kan være sann samtidig, selv om tendensen i en polarisert samtid gjerne er å betrakte disse som gjensidig utelukkende dikotomier.

Sammendrag

Hvordan er det å vokse opp i dag? Ser man til den etymiologiske betydningen av begrepet «oppvekst» betyr det «tid da man vokser opp». Oppvekst rommer derfor både den tiden man rent livsbiografisk befinner seg i barne- og ungdomsårene, og den historiske epoken man tilfeldigvis er født inn i og lever i. Derfor vil det unike ved å vokse opp alltid befinne seg i skjæringspunktet mellom det livsbiografiske og samfunnsmessige.

 

Hvordan står det til med dagens unge?

Hva som gjør avgjør om barn og unge har en god oppvekst eller ikke beror derfor på en rekke faktorer, som spenner fra livets minste bestanddeler som arv og genetikk til de største basiskomponentene som samfunnsforhold, økonomi og politikk. Jeg vil her imidlertid behandle det psykiske aspektet av oppvekst, selv om heller ikke den verken kan eller bør sees helt uavhengig av alt fra biologi til ideologi.

For selv i et relativt egalitært land som Norge viser det seg at de som opplever at familien har dårlig råd hele tiden oppgir langt flere psykiske helseplager i snitt enn de som opplever at familien har god råd hele tiden (Sletten, 2017).

Psykisk oppvekst

I den foreløpig siste Ungdata-rapporten fra 2020 slås det innledningsvis fast at: «85 % av ungdommen er tilfreds med livet sitt, og 80 % mener de har alt de ønsker seg» (Bakken, 2020, s. 2). Videre rapporteres det om at de aller fleste unge i Norge også er fornøyde med foreldrene, skolen, lærerne, lokalmiljøet, og har minst én fortrolig venn å være sammen med. Flesteparten av de spurte beskriver også en velintegrert hverdag og aktiv fritid, med god fysisk og psykisk helse og de fleste barn og unge er optimis- tiske med tanke på framtiden (Bakken, 2020). Men Ungdata-rapporten fremhever også enkelte områder som gir grunn til en viss bekymring. Her nevnes både mobbing fra jevnaldrende (7 %) og familievold fra en vok- sen (4 %), mens 15 % av de spurte ungdomsskoleelevene og 21 % av videregående- elevene oppgir et betydelig nivå av psykiske helseplager den siste uken (Bakken, 2020).

Årsaker

Hvordan er det å vokse opp i dag? Ser man til den etymiologiske betydningen av begrepet «oppvekst» betyr det «tid da man vokser opp». Oppvekst rommer derfor både den tiden man rent livsbiografisk befinner seg i barne- og ungdomsårene, og den historiske epoken man tilfeldigvis er født inn i og lever i. Derfor vil det unike ved å vokse opp alltid befinne seg i skjæringspunktet mellom det livsbiografiske og samfunnsmessige.

Hvordan står det til med dagens unge?

Hva som gjør avgjør om barn og unge har en god oppvekst eller ikke beror derfor på en rekke faktorer, som spenner fra livets minste bestanddeler som arv og genetikk til de største basiskomponentene som samfunnsforhold, økonomi og politikk. Jeg vil her imidlertid behandle det psykiske aspektet av oppvekst, selv om heller ikke den verken kan eller bør sees helt uavhengig av alt fra biologi til ideologi.

Referanser