Uten forankring i loven blir kommunale prioriteringskriterier tannløse

Si meg hvor du bor, og jeg skal si deg hva slags helseoppfølging du kan vente deg.

I desember 2018 leverte Blankholmutvalget NOUen «Det viktigste først». Der drøftet de prioriteringer i kommunal helse- og omsorgstjeneste og tannhelsetjeneste. I dag kom stortingsmeldingen «Nytte, ressurs og alvorlighet — Prioritering i helse- og omsorgstjenesten» etter hele 2,5 års venting. Her glimrer nytt lovverk for ivaretakelse av prioriteringskriteriene i kommunen med sitt fravær, og pasientrettigheter blir overlatt til lokal og skjønnsmessig vurderingsvariasjon. Effekten vil bli at hvor du bor også videre vil avgjøre hva slags hjelp og behandling du kan forvente deg.

«Det viktigste først» omhandlet prioriteringer på tvers av de kommunale sektorene og også prioriteringer innad i helse- og omsorgstjenesten. Målet var å bidra til økt mestring ved forebyggende og helsefremmende arbeid basert på en bunnplanke i tjenesten som lå godt forankret i kunnskapsbaserte tiltak. Innbyggerne skulle oppleve koordinerte og sammenhengende tjenester.Blankholmutvalget foreslo å bruke dagens prioriteringskriterier i spesialisthelsetjenesten også i kommunen (alvorlighet, nytte og ressurs). Men mestring skulle være avgjørende i anvendelsen av både nytte- og alvorlighetskriteriet.

Prioritering må lovfestes. I teorien er vi helt enige med statsråden i at felles kriterier for prioritering vil underbygge en mer helhetlig helse- og omsorgstjeneste og bidra til bedre ressursbruk. Det er en selvfølge at prioriteringer må gjøres, køen må ordnes og at ikke alle får det de ønsker seg. Kjørereglene skal gjøre de involverte i stand til å se muligheter og ønsker i sammenheng med ressursene som finnes, og sikre en systematisk og likeverdig tilgang til helsetjenester der graden av tilfeldigheter minimaliseres. Regjeringen vil at prioriteringskriteriene skal bli stående som et konkret verdiuttrykk for helse- og omsorgstjenesten. Da må de også være villige til å bruke juridiske muskler for å sikre at verdiene blir lovfestet og gir deg lik tilgang til de helsetjenestene du trenger uavhengig av hvor du bor og hvem du er.

Kommunalt selvstyre og variasjon. Kommuner skal innrette og utvikle relevante tjenestetilbud for å ivareta befolkningens behov innenfor rammen av et lovpålagt krav om å tilby nødvendige og forsvarlige tjenester. Variasjon er en konsekvens av det kommunale selvstyret som ifølge stortingsmeldingen kan være både «ønsket og berettiget». En viktig oppgave for et kommunestyre er å skille mellom lovpålagte og ikke-lovpålagte oppgaver. Handlingsrommet som tilfaller de ikke-lovpålagte oppgavene vil for de fleste stramme kommuneøkonomier være snevert. Vi kan ikke forvente at kommunene vil prioritere arbeid de ikke har råd til uten at det kommer med et juridisk krav og økonomisk bistand. Praktisk anvendelse av prioriteringskriterier vil alltid være vanskelig fordi det er så mange ulike forhold som inngår i en faktisk prioritering – og prioriteringene fortoner seg ulikt i tråd med rollene man har. Det er eksempelvis vanskelig å måle effekten av forebyggingsarbeidet kommunene gjør slik at det lar omsette til et kriterium. Vi frykter at denne stortingsmeldingen vil gjøre det enda vanskeligere for den enkelte kommune å trumfe gjennom godt forebyggingsarbeid. Tross alt gjentar jo regjeringen bare at de ikke har juridiske forventninger når de ikke innfører dem i form av lovendringer.

Geografilotteriet. Når prioriteringsarbeidet, metodene og verktøyet vi har for å gi likeverdige tjenester ikke følges opp med et lovverk for anvendelse, vil dagens geografilotteri i praksis fortsette. Vi vet at folk mottar tjenester av ulik kvalitet basert på hvor de bor i landet. Vi vet at forholdene i den enkelte kommune, helselederes skjønn og politiske prioriteringer er utslagsgivende. Og vi kan med sikkerhet si at tilgangen på kunnskap og kompetanse er så ujevn at uønsket variasjon fra kommune til kommune er normen uansett hvor like rettigheter hver enkelt person bosatt i Norge har. Dette er diskriminering i praksis.

En av forutsetningene for å lykkes er å se tjenestene under ett. Selv om vi har et grunnlovsfestet lokalt selvstyre i Norge må vi sikre at grunnleggende menneskerettigheter ivaretas. Folk må få det de har krav på for å sette stand til å mestre livene sine. En av forutsetningene for å unngå helsetap er at pasientsikkerheten ivaretas og at ikke vi skalter og valter med folks tilgang til gode helsetjenester. Den fragmenterte lovgivningen duger ikke. Heller ikke presentert i en ny stortingsmelding.

Dette debattinnlegget av Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, ble publisert i Dagens Medisin.